kramskoj_jesus_orkenen.jpgIvan Kramskoj (Ostrogozjsk, 1837 – St. Petersburg, 1887)
Jesus i ørkenen, 1872 (utsnitt)
Olje på lerret – 180 x 210 cm – Tretjakovgalleriet, Moskva

For å illustrere Jesu fristelser i ørkenen etter hans dåp, tar de fleste kunstnere utgangspunkt i en av de tre djevelske fristergjerninger evangeliet nevner, oftest invitasjonen til å gjøre om stein til brød – f.eks. Rubens. Oppfordringen om å kaste seg utfor avgrunnen er foreviget i et relieff i domkirken i Pisa, og løftet om all verdens riker i bytte mot hans sjel er skildret av Duccio di Buoninsegna. Slik fremstiller de Jesu guddommelige og triumferende side, som suverent beseirer den øverstkommanderende i Helvete. Kramskoj konsentrerer seg derimot om hans mer sårbare, dypt menneskelige egenskaper: Jesus kjemper alene med sine tanker på motløshetens terskel, et sjelelig drama de fleste kan kjenne seg igjen i. De foldede hendene signaliserer styrke, men nakken er bøyd, og blikket er tomt og nedslått. Han fremstår som nær desperat i sitt tungsinn – formidlet med russisk sakkyndighet, og ser ved første øyekast ut til å være et lett bytte for djevelen, som snart kommer for å invitere ham med på den mer bekvemme ferden ned i fortapelsen ved å spille på de lavere instinkter i den menneskelige natur. Men dengang ei.