Kommentar

USA og Barack Obama bruker gulrot og pisk mot Pakistan: Kongressen bevilget sist uke 1,5 milliard dollar i året over en femårsperiode. Men denne gang stiller USA strenge betingelser: Pakistan må innstille hjelpen til afghanske Taliban og alt samarbeid med terrorgrupper.

For å kunne kontrollere disse kravene øker USA bemanningen ved ambassaden i Islamabad til 1.000 personer. USAs «avtrykk» i Pakistan blir større. Et amerikansk selskap, DynCorp skal stå for sikkerheten. Dette gir store muligheter til å spille på antiamerikanske følelser blant eliten og massene.

Det er ingen tvil om at sikkerhetstjensten ISI og hærens spillerom vil bli mindre: USA krever at hæren ikke blander seg inn i politikken. Men dette er vanskelig å etterkomme for en hær og et sikkerhetsapparat som er en stat i staten.

Mange, med ulike agendaer, har derfor mye å vinne på å piske opp en antiamerikansk stemning.

Problemet er bare: hva om de lykkes? hva om USA ikke vinner frem? Hvem vil tape til syvende og sist? Foreløpig ser ikke det ut til å bekymre Pakistan.

But many here, especially in the powerful army, object to the conditions as interference in Pakistan’s internal affairs, and they are interpreting the larger American footprint in more sinister ways.

American officials say the embassy and its security presence must expand in order to monitor how the new money is spent. They also have real security concerns, which were underscored Monday when a suicide bomber, dressed in the uniform of a Pakistani security force, killed five people at a United Nations office in the heart of Islamabad, the capital.

The United States Embassy has publicized plans for a vast new building in Islamabad for about 1,000 people, with security for some diplomats provided through a Washington-based private contracting company, DynCorp.

The embassy setup, with American demands for importing more armored vehicles, is a significant expansion over the last 15 years. It comes at a time of intense discussion in Washington over whether to widen American operations and aid to Pakistan — a base for Al Qaeda — as an alternative to deeper American involvement in Afghanistan with the addition of more forces.

Allerede på dagens nivå fremstilles det amerikanske nærværet som en krypende kolonisering eller invasjon: man trekker parallellen til Irak og Afghanistan. Ekstremistene har nok av materiale å spille på. Men hvem profiterer på USAs nærvær? Pakistan klager over amerikanernes aktiviteter, samtidig som de nyter godt av deres tjenester for å ramme Taliban og Al Qaida.

Sikkerhetsselskaper som Blackwater demoniseres, men det samme selskapet driver opplæring av grensestyrkene i Nord-Waziristan.

De har også bemannet baser i Baluchistan hvor dronene ble utstyrt med raketter. Alt med myndighetenes vilje. De samme myndighetene som offentlig anklager USA for «invasjon». I lengden en uholdbar posisjon.

Mye å spille på.

Et pakistansk sikkerhetsselskap som DynCorp hadde valgt som samarbeidspartner ble nylig raidet av politiet, og ordren kom fra høyeste hold.

The concerns are serious enough that last month a local company hired by DynCorp to provide Pakistani men to be trained as security guards for American diplomats was raided by the Islamabad police. The owner of the company, the Inter-Risk Security Company, Capt. Syed Ali Ja Zaidi, was later arrested.

The action against Inter-Risk, apparently intended to cripple the DynCorp program, was taken on orders from the senior levels of the Pakistani government, said an official familiar with the raid, who was not authorized to speak on the record.

Det amerikanske engasjementet forutsetter samarbeid, men byr også på store gnisningspunkter hvis man ønsker det.

Feks. kan man fremstile samarbeidet som et brudd og en krenkelse av Pakistans suverenitet.

En annen faktor er parnoia: pakistanerne tror til slutt på sine egne fantasier om sammensvergelser.

There was considerable unease about the American diplomatic presence in Peshawar, the capital of the North-West Frontier Province, one of the senior government officials said. Politicians were asking why the United States needed a consulate in Peshawar, which borders the tribal areas, when that office did not issue visas, he said.

Another question, he said, was why did the consulate plan to buy the biggest, and most modern building in the city, the Pearl Continental hotel — which was bombed in a terrorist attack this year — as its new headquarters.

U.S. Push to Expand in Pakistan Meets Resistance