Sakset/Fra hofta

Aftenpostens Bjørn Egil Halvorsen skrev om pin-tyverier og kundens krangler med banken over tre sider i Aften. Men blikket er rettet mot hvem som skal dekke tapet, og hvordan forebygge, ikke det faktum at enslige ranes på høylys dag.

Det er en passiviserende, aksepterende holdning til kriminaliteten i dekningen. Man stiller ikke spørsmålet: hva er det som får unge mennesker til å rane eldre på en så frekk måte? Skal samfunnet godta det? Hva med en beskrivelse av gjerningsmennene – et forsøk på å finne ut hvem de er? Normalt gjør man det for å kunne ta sine forholdsregler. Men norsk krim-journalistikk går i en stor bue utenom slike problemer.

Hvis det er så lett å skaffe seg 40.000 kroner som å stikke hånden ned i jakken til en eldre dame på t-banestasjonen, er det noen som tviler på at disse guttene vil fortsette?

Mandag 27. juli rett før klokken 14 er Pimm Mork på vei til Tøyen T-banestasjon. Hunden hennes, en bull terrier, er for en gangs skyld ikke med. Den er nemlig ikke så glad i regnvær.

På vei ned til perrongen kommer en gjeng ungdommer mot henne. En av dem stikker hånden resolutt ned i lommen på regnjakken hennes, tar lommeboken og forsvinner. Ingen kommer henne til unnsetning, da stasjonen er relativt glissen denne ettermiddagen. Dessuten skjer det hele svært raskt. Etter mye om og men får hun sperret kortet. Det har det gått cirka tre kvarter fra ranet skjedde.

Senere skal det vise seg at noen i mellomtiden har tatt ut 23.900 kroner på Visakortet, gjennom fem minibankuttak i tre ulike storkiosker på Ensjø, i Storgata og Gunerius kjøpesenter. I tillegg er et kredittkort hun sjelden bruker tappet for 17.000 kroner.

– De har vært veldig effektive, konstaterer Mork. Ranet ble politianmeldt, men er allerede henlagt. Spørsmålet Mork stiller seg er hvordan kjeltringene klarte å tappe henne for penger. Siste gang hun selv brukte bankkortet var fire dager før, i en butikk på Tøyen.


PIN-trøbbel