Sakset/Fra hofta

Astrid Meland i Dagbladets Magasinet har tatt for seg Aftonbladets organplyndringsartikkel, og leverer et solid dementi av Donald Boströms påstander. Legene Meland har snakket med plukker Aftonbladets sak fra hverandre. Likevel velger Dagbladet å kjøre frem artikkelen som om det var en legitim problemstilling og spør i tittelen: Kan israelske soldater ha stjålet palestinske organer?

Melands eksperter svarer «nei, det kan de ikke». Er ikke det en nyhet? For det andre: Hvorfor sjekket ikke Aftonbladet den faglige siden av storyen? Artikkelen var tilbudt Dagens Nyheter for ti år siden. Det burde fått klokkene til å ringe. Kanskje den ikke holdt vann? Dessuten stemmer ikke koblingen mellom hva Boström så i 1992 og Levy Rosenbaums svarte organhandel anno 2009. Nettopp fordi Boström hevder at organ tas fra døde, er hans story lett å torpedere, og Boströms lettvinte omgang med New Jersey-saken burde tilsagt refusjon.

Spørsmålet Meland burde stilt er hvorfor Sveriges største avis – norskeid – trykker en story som minner så sterkt om klassiske antisemittiske myter. Det er det interessante spørsmål, når man på faglig grunnlag har konstatert at storyen er oppspinn. Det var selvsagt en grunn til at Åsa Linderborg trykket den på kultursidene. Den ville aldri passert en nyhetsdesk. Men det er interessant at Linderborg mener at dette er meninger som kan ytres uten konsekvenser.

Man må spørre hvorfor ikke andre medier har spurt transplantasjonskirurger som raskt kunne dementert påstandene.

Dr. Arnt Jakobsen, styreformann i Scandiatransplants og tidligere transplantasjonskirurg ved Rikshospitalet, er den som kan mest om temaet i Norge.

Han kaller påstandene, som for øvrig dukker opp i lignende form jevnlig, for «agurkhistorier».

– Når man går nøyere inn i slike historier viser de seg alle sammen å være oppspinn, sier kirurgen.

Jakobsen forklarer hvor komplisert en organtransplantasjon er. Hjertet til en hjernedød må for eksempel brukes innen tre til fire timer.

– For at en død person skal kunne bli organdonor må denne ha blitt erklært hjernedød. Det vil si at det er skjedd uopprettelig skade med ødeleggelse av hjernens funksjoner. For å kunne vise at det er skjedd må det foretas kliniske undersøkelser samt avanserte røntgenundersøkelser. For å bli organdonor må man altså bli erklært død på et sykehus. Og for at man skal kunne stille diagnosen, involverer man en rekke personer, sier Jakobsen.

Man kan bare transplantere organer som er «levende», et hjerte som fortsatt pumper, nyrer som lager urin og lever som produserer galle. Organer fra mennesker som har vært døde en halvtime er ubrukelige. Ved momentant dødsfall for eksempel ved trafikkulykker, kan derfor ikke organer brukes.

– Slike prosedyrer er nokså standard i de fleste land hvor det utføres organtransplantasjoner, hvilket også gjør at det er utenkelig å benytte personer som er skutt i en krigssituasjon eller drept som donorer, sier Jakobsen.

Uttaksprosedyren tar flere timer. Så mange som 50 personer fra ulike profesjoner og avdelinger kan være involvert.

– Å holde ting «hemmelig» er defor hverken enkelt eller engang mulig. Noen av de involverte i prosessen ville en eller annen gang sikkert ha sagt fra til myndighetene, sier Jakobsen.

Det må være en enkel sak for en journalist å sjekke at organtransplantasjon er en komplisert affære, med mange involverte. Likevel kverner Aftonbladets sak videre, nå også som en viktig ytringsfrihetssak. Den var altså ren løgn.

Det minner om sider ved 9/11-konspirasjonsteoriene. NRK sendte mandag kveld en BBC-dokumentar om WTC 7, dvs. det sjuende tårnet, som falt sammen uten å være rammet av noe fly.

BBC-programmet var strukturert på samme måte som Melands story: man fikk inntrykk av at det kunne være noe i påstandene. De ble tatt alvorlig og gitt et skinn av respektabilitet. Lenge lot man som om en overlevende Barry Jennings og programskaperne satt på avslørende bevis for at det var en konspirasjon. Først mot slutten leverte man de avgjørende bevis for at sammenstyrtningen hadde en naturlig forklaring.

Tilhengere av konspirasjonsteoriene tar ikke hensyn til common sense. I WTC 7-programmet blir nasjonal sikkerhetsrådgiver Richard Clarke intervjuet. Han sier folk som Loose Change ikke har erfaring fra arbeid i større institusjoner. De aner ingenting om hvordan «government works»: bare det å tenke seg at 9/11 kunne være styrt er hinsides enhver tenkelig mulighet. Det ville involvert tusenvis av mennesker i alle ledd. Det ville vært umulig å dekke over.

Det samme gjelder Aftonbladets story: noen telefoner og storyen ville vært død. Men Åsa Linderborg gjorde aldri det. Hun ville ha story’en på trykk.