Nytt

Regjeringen ønsker å gå opplysninger fra asylsøkere nærmere etter i sømmene, og vil vite når og hvor barn er unnfanget. Datatilsynet kaller dette dyneløfting og et uhørt brudd på personvernloven.

Staten krever informasjon om både når og hvor et barn er unnfanget, for å gi det opphold i landet.

– Det er langt over grensen for privatlivets fred, sier seniorrådgiver Guro Slettemark i Datatilsynet.
Må være grenser

– Det må finnes noen grenser for hva staten skal ha befatning med for å vurdere om man har oppfylt en rettighet. I dette tilfellet går det altfor langt, sier Slettemark.

Statsminister Jens Stoltenberg la i fjor fram innstramminger i asylpolitikken. Et av tiltakene var at det skulle bli vanskeligere for asylsøkere å starte familie, altså å få barn eller gifte seg.

Nå har regjeringen bestemt hvordan den skal gjennomføre tiltaket i praksis.

Datatilsynet svarer at regjeringen går langt ut over grensen for privatlivets fred, og at det ikke ser ut til å være noe område staten ikke skal blande seg bort i.

Datatilsynet legger her norske personvernregler til grunn når det gjelder asylsøkere som ikke har papirer, som myndighetene ikke aner hvem er. De må mao få verifisert noen av opplysningene, og det skjer gjennom kritisk utspørring da dokumentasjon er vanskelig å få tak i. En slik ubalanse forekommer ikke i forholdet mellom norske borgere og myndighetene, som har personnummer fra fødselen. Å påberope seg personvernloven i denne sammenheng kan vanskelig oppfattes som annet enn et ideologisk fremstøt.

Datatilsynet har i lengre tid gått i en mer dogmatisk retning. Myndighetene er nødt til å foreta en pragmatisk avveining, blant annet når det gjelder kameraovervåkning i det offentlige rom. Selv dette har Datatilsynet vært imot, til tross for at trafikantene ønsker det.

Datatilsynets argumentasjon minner til forveksling om venstresidens propaganda om sikkerhets- eller politistaten.

– Regjeringen driver dyneløfting