Et nytt datasystem kan sjekke kontoen din automatisk hvis myndighetene ber om det.

I høringsnotatet, som er datert 19. september, foreslår regjeringen en lovendring som vekker sterke reaksjoner. Det har allerede kommet over 360 protester i høringsrunden som avsluttes i desember, skriver Nettavisen.

Finansdepartementet ber om at skattemyndighetene og andre etater skal få benytte en ny, automatisert oppslagstjeneste til å innhente kontrollopplysninger fra banker og andre finansforetak.

Systemet, som er klart til å tas i bruk, kan skaffe oversikt over konto, saldo, kortbruk mange år tilbake – uten manuell saksbehandling.

Men for å ta systemet i bruk, trengs det en forskriftsendring, og det er forslaget om denne endringen som er sendt ut på høring.

Reaksjonene lar ikke vente på seg.

– Jeg ønsker IKKE at mine PRIVATE bankopplysninger skal kunne innhentes av skattemyndighetene, skriver en av de mange som har levert høringssvar.

Kan bli omvalg i Østfold – glemte stemmesedlene til INP

De fleste innspillene så langt er fra privatpersoner, men også Industri- og næringspartiet har sagt sitt:

«Et slikt forslag som ligger ute til høring, gjør at det går kalde gufs nedover ryggen på normale mennesker. Det er slike forslag som bygger opp under påstander om at Norge er den siste kommuniststaten», skriver partiet i sitt høringssvar.

Partileder Owe Ingemann Waltherzøe utdyper kritikken:

– Hvis vi forstår forslaget rett, går dette langt over streken. Vi vil ha mer, ikke mindre personvern, og dette gir oss mindre personvern. Kanskje dette er fremtidens måte å automatisere prosesser på, men vi ønsker ikke å gi automatisk tilgang til kontoen. Det er greit at det gis tilgang ved mistanke om lovbrudd, men at kjeltringer skal bestemme for den ene prosenten man ikke kan stole på, det er vi ikke enig i, sier han.

Hverken Finansdepartementet eller Datatilsynet ønsker å kommentere kritikken, men ifølge Skatteetaten er dette egentlig bare en ny måte å innhente informasjon på.

– Dette er ikke for å få tak i opplysningene, men for å få prosessen digitalisert og sporbar, og loggbar og kontrollerbar i ettertid, ut fra et forhåndsdefinert datasett. Blant annet betyr det at bankene ikke trenger å sjekke lovhjemmel, fordi dette er definert i den digitale løsningen. Effekten blir at vi bruker mindre tid på informasjonsinnhenting og mer tid på analyse, sier Harald Johannessen, juridisk direktør i Skatteetaten.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus!