Dagen før Espen Teigen ble dømt i Oslo tingrett, la regjeringen ut en høring om nytt pendlerlovverk. Nå skal politikerne ta stilling til forslagene, som gjelder dem selv og rådgiverne deres.

Finansdepartementets forslag skjerper særreglene for folkevalgte som pendler. Det skal blant annet stilles strengere vilkår for å anses som bosatt på hjemstedet.

Det legges opp til endringer i skatteloven, folkeregisterloven og tilhørende forskrifter, og skal gjelde for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor (SMK).

Det var SMK som i 2023 anmeldte Sylvi Listhaugs tidligere rådgiver Espen Teigen for bedrageri. Lovproposisjonen har derfor relevans for forståelsen av straffesaken mot Teigen, hvor han ble dømt til 9 måneders ubetinget fengsel.

I forkant fikk Teigen et krav fra Skatteetaten på nær 400.000 kroner, som han betalte inn.

SMK avkrever ham i tillegg en lignende sum. Den tilsvarer den skattefrie fordelen han ifølge dommen tilegnet seg ulovlig.

Stortingspolitikere ble renvasket

13. desember 2024, fire dager før saken mot Teigen startet i Oslo tingrett, ga Skatteklagenemnden en rekke stortingsrepresentanter medhold i en klagesak.

Alle hadde fått store skattekrav etter pendlerboligsaken. 11 av i alt 38 representanter som fikk skattekrav, valgte å klage.

Flere av dem engasjerte skatteadvokat Hanne Skaarberg Holen, deriblant SV-politikerne Mona Fagerås og Torgeir Knag Fylkesnes. Alle Holen representerte, ble renvasket. Fagerås fikk slettet et skattekrav på i alt 400.000 kroner.

Klagerne fikk blant annet gehør for at det ikke er et lovkrav å ha utgifter til bolig på hjemstedet for å slippe fordelsbeskatning av pendlerboligen i hovedstaden.

Gutte- og pikerom i foreldrenes bolig var altså helt innenfor. Det samsvarte med det advokatfirmaet Grette kom frem til i sin rapport, som ble bestilt av Stortinget.

Konklusjonen var det stikk motsatte av hva Skatteetaten hadde lagt til grunn i sin kraftig sensurerte rapport fra gjennomgangen av flere hundre pendlerboligsaker.

Må eie eller leie

Klagenemndens vedtak ble tilfeldigvis publisert samme dag som høringsnotatet (PDF) for de nye lovendringene. Men det var for sent til at det ble tatt med i vurderingen. Lovforslagene går i motsatt retning: Det kreves at boligen på hjemstedet må være reelt eid eller leid, på vanlige markedsvilkår.

Det nevnes likevel i proposisjonen at dagens lovverk ikke krever at boligen på hjemstedet må være leid eller eid. Departementet vedgår at det har oppstått spørsmål om ting som ikke er nedfelt i lovverket, og at håndteringen av pendlerboliger til en viss grad bygger på innarbeidet praksis i stedet for klare regler.

– De foreslåtte endringene virker for meg som en innrømmelse av at de gamle skattereglene har vært utydelige, sier Espen Teigen til Document.

Da Riksrevisjonen undersøkte pendlerboligreglene på Stortinget, fant de en rekke sterkt kritikkverdige forhold. Blant annet at regelverk, informasjon og kontroll ble forvaltet på «en svært mangelfull måte».

Manglende husleie

Et av punktene påtalemyndigheten brukte for å påvise skyld hos Espen Teigen, var at han ikke kunne bevise at det var betalt husleie for boligen i hjemkommunen, der han var registrert som skattemessig bosatt. Teigen er som kjent den eneste som ble tiltalt og dømt av alle dem Skatteetaten og politiet gransket i kjølvannet av pendlerboligsaken.

En annen trønder, Maria Alseth, var politisk rådgiver for Solberg-regjeringen, og fikk i likhet med Teigen gratis pendlerbolig fra SMK. Hun fikk beskjed fra Skatteetaten om at hun ikke skulle skatte av fordelen av gratisboligen. Det til tross for at hun var folkeregistrert på foreldrenes adresse på hjemstedet og heller ikke betalte leie. Skatten hun allerede hadde betalt inn, fikk hun tilbake.

– Ut fra slik du beskriver dine boforhold i 2019, kan det se ut for at du kan anses bosatt i foreldrehjemmet dette året, og da vil boligen i Oslo være en pendlerbolig. Da skal du ikke beskattes for fri bolig, var svaret hun fikk fra Skatteetaten.

I 2013-utgaven av SMKs «Håndbok for politisk ledelse», som var gjeldende da Espen Teigen tiltrådte i 2016, står det at man må ha utgifter til bolig i hjemtraktene for å slippe å bli fordelsbeskattet av pendlerboligen.

Men denne regelen baserer seg trolig på en utredning fra 2003 og er ikke nedfelt i lovs form. Det påpekte advokat Hanne Skaarberg Holen i en kronikk i 2021. At politikerne hun representerte, vant frem i Skatteklagenemden tre år senere, indikerer at hun hadde rett.

– Mer praktikabelt

Spørsmålene rundt pendlerboliger reguleres fra mange ulike hold. Folkeregisteret og Skatteetaten har egne lover, forskrifter og praksis. Stortinget og SMK har sine interne regelverk. Skatteetaten har dessuten sin «Skatte-ABC». Historikk tilbake til 1927, mye nedarvet praksis og ulike tolkninger hos de forskjellige offentlige arbeidsgiverne, og til dels innbyrdes motstrid mellom regelverkene, gjør det hele til et skattemessig minefelt. Dette viser blant annet Riksrevisjonens kritiske gjennomgang av reglene og den tidligere nevnte rapporten fra advokatene Grette. De skriver om sammensuriet av lover og regler:

– Det krever sin skattejurist å holde tungen rett i munnen […]. Kompleksiteten i reglene har medført at selv begrepsbruken er overveldende.

Den varslede lovendringen har utvilsomt som mål å unngå fremtidige bedrageridommer mot politikere, i tillegg til å tette smutthull. Departementet skriver følgende i høringsnotatet:

– Endringsforslagene klargjør rammene for bosted og skattefri pendlerbolig. Det kan gi et mer forutsigbart og praktikabelt regelverk for både de skattepliktige og for dem som administrerer pendlerboligordningene som arbeidsgiver.

Pendlerboligsaken førte til intern oppvask og kritikk mellom etatene. I brev til Skatteetaten 22. desember 2021 gikk for eksempel SMK hardt ut mot Skatteetaten for å ha gitt dem gale råd.

– Det skaper en uholdbar situasjon for politikere, skriver SMK i brevet.

I et vedtak fra 2022 tok Skatteetaten selvkritikk:

Skatteetatens mangelfulle veiledning har medvirket til at Stortingets administrasjon […] ikke har innhentet og gitt opplysninger om hvorvidt den enkelte representant har hatt markedsmessige kostnader til bolig på hjemstedet eller leid ut deler av egen boenhet.

Feil i pendlersaker gjøres fortsatt ved SMK. I februar fant Direktoratet for økonomistyring (DFØ) feil ved innberetningen av parkeringsutgifter for pendlende politikere fra Statsministerens kontor, noe som gjorde at et tredvetalls personer betalte for lite skatt.

Bare Regnskap Norge leverte inn høringssvar som kritiserte at folkevalgte får gunstigere skattevilkår enn folk flest.

I lovforslaget argumenteres det likevel for at særreglene skal beholdes. Det er ifølge Finansdepartementet viktig for stortingsrepresentantene å opprettholde og utvikle kontakten med eget valgdistrikt. Der også et viktig demokratisk aspekt ved at «stortingsrepresentantene fra hele landet har like muligheter til å opprettholde bostedsadresse i valgdistriktet gjennom funksjonsperioden», skriver høringsutvalget.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.