Både Stortinget og SMK hadde frist til mandag å svare på kravene som omhandlet arbeidsgiveravgiften.
Tolkningen av skattereglene får betydning både for enkeltpolitikerne og hva arbeidsgiveren skal betale i avgift. Mandag svarte både SMK og Stortinget på varselet om krav fra Skatteetaten.
– Slik Statsministerens kontor (SMK) forstår loven, skal politikere verken tjene eller tape på å måtte pendle for å ha verv i regjeringsapparatet. SMK mener Skatteetaten i noen tilfeller tolker loven for strengt, slik at en rekke politikere i realiteten taper penger på å være pendlere, sier kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor i en pressemelding.
I samme sakskompleks fikk Stortingets administrasjon i juni varsel om vedtak om endring av arbeidsgiveravgift som følge av manglende innrapportering av skattepliktige fordeler i pendlerboligsakene. I et svarbrev fra presidentskapet på Stortinget mandag bestrides dette.
Stortinget mener det ikke er grunnlag for Skatteetatens krav på over 1,3 millioner kroner i arbeidsgiveravgift. De peker på uklare regler og mangelfull veiledning.
– Vi har vanskelig for å se at det dekning i loven for et sånt krav, sier fungerende stortingsdirektør Kyrre Grimstad til NTB.
Uenigheten mellom Stortinget og Skatteetaten dreier seg om hvordan man skal beskatte pendlerboliger. Skatteetaten mener blant annet at man må ha fulle markedsmessige kostnader til bolig på hjemstedet, for å få dekket pendlerbolig i Oslo skattefritt.
Bakgrunnen er at etaten mener at 17 politikere i regjeringsapparatet har skattet feil på sine pendlerboliger. Dette får også konsekvenser for arbeidsgiveravgiften. Også 28 stortingspolitikere som har hatt pendlerboliger, har fått skattekrav.
SMK skriver at de reagerer på at Skatteetaten i sitt forhåndsvarsel tolker loven strengere enn i den veiledningen etaten tidligere har gitt til SMK og enkeltpolitikere.
– Både SMK og enkeltpolitikere må kunne stole på veiledningen de får fra Skatteetaten. SMK reagerer derfor i svarbrevet på at Skatteetaten har endret sin tolkning, noe som har gjort at pendlersituasjonen kan føre til store og uforutsette skatteutgifter for enkelte politikere, sier Hjukse.
Presidentskapet på Stortinget, som består av de største partiene, har i stor grad latt administrasjonen svare på de skatterettslige spørsmålene.
I brevet til skattemyndighetene, signert av stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap), avslutter han med å skrive:
– Dersom Skatteetaten konkluderer med at Stortinget har gitt uriktige opplysninger om skatt eller arbeidsgiveravgift, ønsker presidentskapet å peke på at Stortingets administrasjon mener de ikke har vært orientert om de tolkninger av skattereglene som Skatteetaten nå gir uttrykk for.
Skatteetaten varsler at de nå skal gå gjennom svarene de har fått.
– Reglene om skatt på pendlerbolig er like for alle og vårt ansvar er å likebehandle alle skattepliktige og sikre at skatte- og avgiftsforhold blir riktige, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
Det har vært uenighet på Stortinget om hvordan man skal håndtere saken.
Frps Morten Wold, som er medlem av presidentskapet, mener det er uklokt at Stortinget gjør seg til aktiv part i striden med Skatteetaten.
– Fremskrittspartiet mener Stortinget snarest må rydde opp, slik at alle ordninger er i tråd med gjeldende lovverk og at det er færrest mulig særordninger som folk vil oppfatte som urimelig forskjellsbehandling av politikere sammenlignet med vanlige folk, sier Wold.
Han stemte imot svaret som ble sendt.
Også Rødt-leder Bjørnar Moxnes har engasjert seg i saken.
– Det er skandaløst at Stortinget nekter å følge skattemyndighetenes tolkning, slik Rødt lenge har tatt til orde for, og heller fører en aktivistisk kamp for egne interesser. Stortingets rolle er å vedta lovene, ikke å overprøve myndighetenes tolkning av dem, sier han
