Nytt

Den norske Helsingforskomitè avholdt Russland-seminar i Oslo fredag, og det var faktisk godt besøkt selv om det ene seminaret avløser det andre for tiden. Hovedattraksjon var liberaleren Grigorij Javlinskij.

Javlinskij var på 90-tallet en av de som telte med, og var ofte å se på CNN og BBC. Etter at hans parti Jabloko falt ut av nasjonalforsamlingen og opposisjonen er redusert til nesten ingenting, er han mindre synlig. Men politisk er han helt på høyden, og han uttalte seg med fynd og klem.

Javlinskij har ingen illusjoner om dagens styre: det er en ettpartistat og en enmannsstat. Alt snakk om markedsøkonomi er en stor vits, for det finnes ikke reell privat eiendomsrett. Staten kan når som helst komme inn og overta. Det er staten som bestemmer reglene. Russland er et land uten lov og rett, uten rettssystem, uten frie valg, uten pressefrihet, uten et parlament som betyr noe. Da er det ikke stort igjen. All makt er samlet hos Vladimir Putin som har delegert den nedover.

Men, og det er et stort men: Russland er ikke lenger en totalitær stat. Det er mulig å reise, og informasjon er tilgjengelig såvel innenfor som utenfor Russlands grenser. Ingen har full kontroll lenger. – Hadde dette vært under Stalin hadde ikke jeg sittet her, sa Javlinskij.

Oligarkene

Oligarkene inngår i systemet. Pengene og eiendelene er ikke lenger deres. Mikhail Khodorkovskij var ett eksempel på hvordan det går med de som ikke vil innse realitetene: privatiseringen under Jeltsin var et røveri, og Putin har bare kunnet vise til misforholdet mellom hva som i sin tid ble betalt og den reelle verdien: Oligarkene får beholde sine slott og yachter, men må hele tiden vite hvem som er den reelle boss.

Derfor er det latterlig å tro at Mikhail Friedman operer på egen hånd. Det finnes ikke noe slikt som uavhengige kapitalister i Russland. Ikke på det nivået. Ikke på noe nivå.

Europa trenger Russland

Javlinskij sa to interessante ting. Det ene var om Russlands betydning for Vesten: Om 20-30 år vil vi ha to supermakter i verden: Nord-Amerika og Sørøst-Asia og Sør-Asia. Hvis Europa ønsker å telle med kan det bare skje på en måte: en integrasjon med Russland. Russland har ressursene som gjør Europa i stand til å konkurrere. Men da må man ha en strategi. Det ser Javlinskij få tegn til.

Tvert om: han merker en lunken interesse for Russland. Det var ingen i Stortinget som hadde tid til å møte en av de få virkelig kunnskapsrike og erfarne russiske politikere i opposisjon, og som representerer det demokratiske Russland. Heller ikke regjeringen hadde tid til å møte på dagen, kun en representant på middagen om kvelden. Det blir ikke helt det samme.

Ukraina

Det andre punktet der Europa kan gjøre en forskjell gjelder Ukraina og Hviterussland. Ukraina betyr mye for Russland, sa Javlinskij. Men hvordan kan vi hjelpe, ble det spurt. Det hjelper ikke med vakre erklæringer. Støtte svir. EU burde tilby seg å gi Ukraina et stort avdragsfritt lån på 50 år så landet kan betale sin energiregning til Gazprom. Hvis EU kunne hjelpe Ukraina å bli demokratisk vil det ha stor betydning for den demokratiske utvikling i Russland, fremholdt Javlinskij.

Hvis Ukraina føler det står alene kan landet bli tuvnget til å finne en minnelig løsning med Russland, dvs. tilpasse seg og underordne seg. Det vil ha store negative konsekvenser. Europa må forstå at dette angår dem. Men politikerne som kommer til Moskva vet lite om Russland og utviklingen. Jeg har inntrykk av at de ikke leser aviser, sa Javlinskij.

Han fremsto som dynamisk og frittalende, med en god porsjon galgenhumor.

Utviklingen har vist at det alltid kan bli verre. Den økonomiske krisen rommer dystre perspektiver på kort sikt. Men på lang sikt var Javlinskij mer optimistisk.

– Russland er kulturelt et europeisk land. Det tilhører Europa, sa han.

Flere andre deltok i seminaret, og red. håper å komme tilbake med en fyldigere versjon.