Marte Michelet avlegger Knut Olav Åmås et besøk fordi han drister seg til å omtale Bruce Bawers siste bok Surrender: Appeasing Islam, Sacrificing Freedom. Åmås var reservert, men det var like vel for mye for M.M, som avkrever kultur- og debattredaktøren et svar: står han inne for det Bawer skriver?

Når alt annet svikter kan man ty til offentlig moralsk inkvisisjon. Man får en idé om nivået på Marte M.s utgytelser:

I virkeligheten kan Bawers skriverier best beskrives som frådende rasistiske skriverier.

Særlig ordet «frådende» gjør jobben. Hvem vil assosieres med en som fråder? Dette er god gammeldags stalinisme. Old habits die hard.

Stalinistene praktiserer mobbing i systematisk form: folk som utestenges, faglig, menneskelig, på arbeidsplassene: Åmås har begått en utilgivelig feil fordi han har anmeldt Bawer sammen med en akademisk bok om ytringsfrihet. Han gir da skinn av at Bawer er seriøs.

I en stor kommentar om ytringsfrihet, presenterer Åmås Bawer som en «kunnskapsrik forfatter», og hans nye bok, «Surrender: Appeasing Islam, Sacrificing Freedom», omtales som en «engasjerende politisk debattbok». Bawers bok presenteres sammen med en ny forskerantologi utgitt av Fritt Ord, dermed skaper Åmås inntrykk av at Bawer er en anerkjent og balansert akademiker i menneskerettighetenes tjeneste.

Det er vel verdt å tenke over de straffer som ligger innbakt i Marte M.s resonnementer: hvilken skjebne hadde hun tiltenkt folk som Bawer, hvis hun hadde fått råde?

Amerikanerne er dumme, de skjønner ikke bedre, men Åmås går god for Bawer overfor et norsk publikum. Det er et stort svik, forstår vi. Han skulle ha tiet ham ihjel – Marte Ms. foretrukne form – eller hengt ham ut med en stor plakat: Frådende rasist, akkurat som Kapitalist, stor flosshatt, og gjerne jødenese.

Åmås anbefaler