Interlude

Money Jungle

Enhver musikkelsker kan plukke ut en neve med album som hun eller han aldri går lei av. For meg er et av disse albumene Duke Ellingtons «Money Jungle» spilt inn i 1962, tolv år før hans død. Her gjenskaper en klassisk trio med Duke på piano, Max Roach på trommer og Charles Mingus på bass elleve av Ellingtons mest kjente komposisjoner (de fire siste sporene er «alternate takes»).

De sakkyndige sier albumet ligger et sted mellom post-bop og avant-garde jazz, men Duke foretrakk kun å kalle musikken sin «American Music». Selv om Ellingtons geni som komponist, bandleder og pianist er ubestridt, vil jeg på dette albumet fremheve Max Roach sine kvaliteter som trommeslager som noe lytteren spesielt bør legge merke til. Roach var undervurdert i sin samtid, men på «Money Jungle» viser han seg på sitt ypperste: Det er som om trommene skravler med de andre instrumentene noe som gir albumet sitt humoristiske og lekne preg. Trioen gjør blant annet Ellingtons klassiske ’Caravan’ som så mange av hans komposisjoner har blitt en jazz-standard og også spilt inn av utallige artister.

I tillegg til Caravan, vil jeg fremheve den funky ’Rem Blues’ og den melankolske ’Warm Valley’. På ’Solitude’ hører en hvordan Duke på pianoet og Roach på trommer morer seg med å kaste rytmer og toner frem og tilbake mellom hverandre noe som igjen illustrerer det unike samspillet mellom disse tonegjøglerne.

Personlig mener jeg albumet er et must i enhver platesamling. Liker du ikke jazz etter å ha hørt denne skiva, så kommer du nok aldri til å like det.

Albumspor:

1. «Money Jungle» –5:27
2. «Fleurette Africaine» –3:33
3. «Very Special» –4:23
4. «Warm Valley» –3:31
5. «Wig Wise» –3:17
6. «Caravan» –4:11
7. «Solitude» –5:31
8. «Switch Blade» –5:21
9. «A Little Max (Parfait)» –2:57
10. «Rem Blues» –4:15
11. «Backward Country Boy Blues» –6:30
12. «Solitude» –4:42
13. «Switch Blade» –5:11
14. «A Little Max (Parfait)» –2:56
15. «Rem Blues» –5:44

Elisabeth Guåker

Interlude

Money Jungle

Enhver musikkelsker kan plukke ut en neve med album som hun eller han aldri går lei av. For meg er et av disse albumene Duke Ellingtons «Money Jungle» spilt inn i 1962, tolv år før hans død. Her gjenskaper en klassisk trio med Duke på piano, Max Roach på trommer og Charles Mingus på bass elleve av Ellingtons mest kjente komposisjoner (de fire siste sporene er «alternate takes»).

De sakkyndige sier albumet ligger et sted mellom post-bop og avant-garde jazz, men Duke foretrakk kun å kalle musikken sin «American Music». Selv om Ellingtons geni som komponist, bandleder og pianist er ubestridt, vil jeg på dette albumet fremheve Max Roach sine kvaliteter som trommeslager som noe lytteren spesielt bør legge merke til. Roach var undervurdert i sin samtid, men på «Money Jungle» viser han seg på sitt ypperste: Det er som om trommene skravler med de andre instrumentene noe som gir albumet sitt humoristiske og lekne preg. Trioen gjør blant annet Ellingtons klassiske ’Caravan’ som så mange av hans komposisjoner har blitt en jazz-standard og også spilt inn av utallige artister.

I tillegg til Caravan, vil jeg fremheve den funky ’Rem Blues’ og den melankolske ’Warm Valley’. På ’Solitude’ hører en hvordan Duke på pianoet og Roach på trommer morer seg med å kaste rytmer og toner frem og tilbake mellom hverandre noe som igjen illustrerer det unike samspillet mellom disse tonegjøglerne.

Personlig mener jeg albumet er et must i enhver platesamling. Liker du ikke jazz etter å ha hørt denne skiva, så kommer du nok aldri til å like det.

Albumspor:

1. «Money Jungle» –5:27
2. «Fleurette Africaine» –3:33
3. «Very Special» –4:23
4. «Warm Valley» –3:31
5. «Wig Wise» –3:17
6. «Caravan» –4:11
7. «Solitude» –5:31
8. «Switch Blade» –5:21
9. «A Little Max (Parfait)» –2:57
10. «Rem Blues» –4:15
11. «Backward Country Boy Blues» –6:30
12. «Solitude» –4:42
13. «Switch Blade» –5:11
14. «A Little Max (Parfait)» –2:56
15. «Rem Blues» –5:44

Elisabeth Guåker