Følgende lille historie fra hverdagslivet vil kanskje være av interesse for allmenheten. På grunn av sakens personlige karakter har jeg bedt redaksjonen om å få være anonym.

En venninne sendte i høst inn noen søknader til NAV som er å regne for ren pro forma. Etter å ha fått bekreftelse på at papirene var mottatt, hørte hun ikke noe fra NAV på over et halvt år. For en tid siden ringte hun sitt lokale NAV-kontor for å høre hvordan det gikk med behandlingen.

På telefonen får venninnen min høre, helt uten foranledning, at etnisk norske ikke gis noen særbehandling og at hun pent må finne seg i å bli behandlet likt med alle andre. Det er meget stor pågang fra innvandrere, og alle har krav på likebehandling. Det er dessuten så mye svindel med trygd og refusjoner at alle saker må sjekkes grundig flere ganger. Min venninne ble litt bestyrtet og spurte om de mistenkte henne for svindel, noe som selvfølgelig ble benektet, men det var et generelt problem. Hun måtte regne med rundt 8 måneders behandlingstid på det som i utgangspunktet er ren rutinebehandling.

Man har jo hørt mye om situasjonen i NAV, men nå har man fått alle sine antakelser bekreftet. Hvis dette enkelttilfellet er representativt for den generelle situasjon i velferdssystemet, så er det mildt sagt svært urovekkende. At NAV-representanter helt uoppfordret buser ut med sannheten sier vel også noe om hvor høyt frustrasjonstrykket er.

Hvor mange andre slike historier finnes det egentlig i Norge?