Kommentar

Hvordan forstå Winnenden? Journalister og andre som lever av å forvalte ord og bilder på andres vegne, er desperate etter å bevis på at Kim Kretschmer var en avviker, slik at hans handlinger blir forklarlige. Men det finnes ikke nødvendigvis noen slike bevis. Han var kanskje litt spesiell, men hva så?

Hva er det man vil forstå? Er det hva som driver et menneske til slike handlinger? Det er opplagt det mest presserende. Det andre spørsmålet følger logisk av det første: Hvordan kan vi forhindre at noe lignende skjer igjen? Bak dette siste spørsmålet ligger et ønske om utdrivelse: Vi ønsker å bli frikjent, å vite at våpendesperadoen var en freak, ikke en som oss.

Det eneste jeg har hørt og lest som kan være et spor, er at Kretschmer var stor fan av horrorfilmer, det ble sagt at han hadde flere tusen filmer. Men dette er en opplysning som mediene ikke liker. De vet instinktivt at dette sporet, hvis det forfølges, fører tilbake til dem selv: til det grenseløse.

Dagens medier er grenseløse: I den lokale bokhandelen kunne en kvinne fortelle at hun etter å ha sett «Fritt Vilt» – om det var ener eller toern skal være usagt – var redd for å gå inn i et mørkt rom. Filmer som «SAW» står i hylla på hver bensinstasjon og kolonialhandel.

Journalister, akademikere og kritikere har for lengst koblet ut den knappen som sier at dette er ikke bra, dette har vi ikke godt av, det gjør noe med oss. De kan selv kontrollere sin adferd og blir ikke massemordere. Men ikke alle reagerer tilsvarende. Det kan være at morderne reagerer «advekvat» i den forstand at det finnes en sammenheng mellom input og handling. Jeg vet at voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er opptatt av denne sammenhengen. Hun sier det er forskning som viser at mediene påvirker, men norske massemedier og forskere vier ikke dette oppmerksomhet.

Det er ikke in. Hvorfor? Det knytter seg enorme økonomiske interesser til den grenseløse utnyttelsen av menneskelige instinkter. Men vi vet fra historien at mennesket er en skjør skapning. Kontrollen kan ryke. Hva er det som tilsier at vi skal tåle alt? Dette er et meget ubehagelig spørsmål, fordi det rokker ved den totale frihet vi har vennet oss til. Men la oss minne oss selv om at det er bare noen få år siden det var visse begresninger på hva man kunne vise av vold og horror. Hvorfor? Ikke av anstendighet. Det er et argument talsmenn for den totale frihet gjerne bruker. De anvender sex som eksempel, og seiler under plakaten «frisinn». Men dagens porno handler ikke om frisinn og frigjøring. Den handler om makt, vold og underkastelse.

De gamle grekerne visste mye om sinnet. De snakket om «mania», galskap. I vår tid har Sigmund Freud forklart sammenhengen mellom kultur og hemning. Kultur forutsetter hemning. Det enkelte mennesket må pålegges begrensninger av hensyn til samfunnet. Man kan gjøre det ved streng ytre disiplin eller ved mer pedagogiske metoder som får mennesket til frivillig å kontrollere seg selv. Kort fortalt sa Freud at nevroser er en forutsetning for kultur.

Men vår sivilisasjon har de siste 40 år tatt et stort sprang mot den totale frihet, hvor alle slags drifter og instinker er sluppet løs i kommersialiseringens og kunstens navn. Kunsten har ikke godt av det, og slett ikke mennesket.

Filmer som «Natural Born Killers» og «No Country for Old Men» er stor kunst, men de viser og problematiserer personer som foretar den totale selvrealisering ved å gå til krig mot samfunnet. I skyggen av disse finnes trivalisering av vold, den spekulative volden, B og C-filmer, som er det som massekonsumeres.

Noen av oss tåler ikke denne grensenedbrytingen. Et grenseløst samfunn får grenseløse mennesker. Kretschmer kjedet seg ved den trivielle hverdagen. Han fulgte reklameslagordet: Just do it!

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også