Nytt

NRK har oppdaget sammenhengen mellom blasfemiloven og Durban II, noe sent, og dekningen bærer preg av det. Journalisten spør om det ikke er inkonsekvent å være for en blasfemilov på hjemmebane og motarbeide den innen Durban II, og det gir både Anders Heger fra Norske PEN og statssekretær Raymond Johansen fri bane.

Anders Heger kunne bruke motsetningen til å demonstrere hvor tåpelig forslaget om blasfemilov er. Statssekretæren kunne forsikre at man selvfølgelig vil arbeide mot forsøkene på å forby religionskritikk, dvs. et bevis på at hensiktene med blasfemiloven er de beste.

Men et annet perspektiv falt ikke NRK-journalisten inn: nemlig at Norges rolle innenfor Durban II og FNs Menneskerettsråd er mer tvilsom, og at blasfemiloven heller skal forstås som et uttrykk for en bevegelse bort fra en konsekvent ytringsfrihet. Norges posisjon er ikke kvalitativt forskjellig fra Konferansen av islamske stater og pådriverne bak Durban II. Det er en utgave light.

Man sier man vil delta for å bremse de verste utvekstene. Men andre land, som Canada har funnet ut at man faktisk spiller rollen som legitimerer, og at man ikke kan endre hovedretningen for konferansen. Det eneste man kan gjøre er derfor å trekke seg.

Norge fastholder at man vil være innenfor. Man inntar samme holdning som til Hamas. Det er alltid bedre å snakke. Men man underslår at man dermed må godta visse premisser, ellers er det ikke noe å snakke om.