Sakset/Fra hofta

Noe av det morsomste med tilværelsen som blogger er å lese ufrivillig komiske meldinger som av og til dukker opp i kommentarfeltet. Kommentator Gaute Losnegard mener dette om Document:

Eg gjekk inn på document.no av nysgjerrigheit og fordi eg trudde det var folkeopplysning og debatt som blei drive her. Men etter kort tid har eg oppdaga at skriveria her er eit grufullt oppkok av grums utan faktisk basis. … Dette blir det siste eg skriv inn på denne sida, og eg kjem til å advare alle mot kva haldningar som blir spreidde her.

«… eit grufullt oppkok av grums?» Hvor har han det fra? Jeg har da aldri lenket til eller anbefalt et eneste verk av Karlheinz Stockhausen, Pierre Boulez, Arne Nordheim eller annet som kan beskrives på den måten. Men hvis det er mer kos og hygge kommentariatet etterlyser, skal det vel kunne bli en råd med det.

Franz Schubert tonsatte i alt syv – hvis jeg ikke husker feil – av Friedrich Rückerts dikt. «Du bist die Ruh'» (D 776) er antakelig det mest kjente produktet av dette samarbeidet. Her har vi en håndfull versjoner:

Elisabeth Schumann, lyrisk sopran, med Karl Alwin som pianist. Det er få andre, om noen, som formidler den tyske lieder-tradisjonen på så vidunderlig vis som Die Schumann.

Kathleen Ferrier, alt, med Bruno Walter som pianist. Opptaket er en live-overføring fra Edinburgh-festivalen i 1949. Walter hadde egentlig sluttet å spille piano offentlig på dette tidspunktet, men var så imponert over Ferriers stemme at han stilte opp som trekkplaster for å hjelpe henne i gang med en internasjonal karriere.

Dietrich Fischer-Dieskau, bariton, med trollmannen Gerald Moore som pianist. Fi-Di anklages av og til for å være for glatt og pregløs i uttrykket, men jeg synes ikke en hører noe av dette her. Og hvilken herlig diksjon! Advarsel: Lydkvaliteten er ikke den beste.

Thomas Quasthoff, bass-bariton, akkompagnert av Chamber Orchestra of Europe under ledelse av Claudio Abbado. Jeg mener sangen gjør seg best kun med piano, men Anton Weberns orkestrering er ikke ueffen.