Interlude

Etter torsdagens konsert har jeg fått cellodilla igjen – en tilstand som dukker opp med jevne mellomrom hos meg. Min favoritt blant alle cellostykker er egentlig et tema fra en pianokvartett, og selv om det er Maria Theresia von Paradies som offisielt er komponisten, er temaet sannsynligvis rappet fra en fiolinsonate av Carl Maria von Weber.

I våre dager er melodien hyppigst fremført på cello, og jeg liker Jacqueline du Prés versjon best. De fleste forbinder henne helst med Elgars eller Schumanns cellokonserter og annen tungromantisk musikk. Jeg synes denne enkle melodien, innspilt i 1962 – før hun ble virkelig berømt – får frem en mer kontemplativ side ved henne, enda så ung hun er.

Pianisten er den alltid bunnsolide Gerald Moore.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Les også