«Dette er en artikkel som fordømmer feighet, min egen inkludert,» skriver den prisbelønte journalisten Johann Hari i The Independent.

Artikkelen begynner med historien om en roman du ikke får lest. The Jewel of Medina ble skrevet av en journalist ved navn Sherry Jones. Den handler om livet til Aisha, en pike som ble giftet bort i en alder av 6 til en 50 år gammel mann ved navn Mohamed ibn Abdallah?:

On her wedding day, Aisha was playing on a see-saw outside her home. Inside, she was being betrothed. The first she knew of it was when she was banned from playing out in the street with the other children. When she was nine, she was taken to live with her husband, now 53. He had sex with her. When she was 14, she was accused of adultery with a man closer to her own age. Not long after, Mohamed decreed that his wives must cover their faces and bodies, even though no other women in Arabia did.

You cannot read this story today ? except in the Koran and the Hadith. The man Mohamed ibn Abdallah became known to Muslims as «the Prophet Mohamed», so our ability to explore this story is stunted. The Jewel of Medina was bought by Random House and primed to be a best-seller ? before a University of Texas teacher saw proofs and declared it «a national security issue». Random House had visions of a re-run of the Rushdie or the Danish cartoons affairs. Sherry Jones’s publisher has pulped the book. It’s gone.

I Europa er vi endelig i ferd med å avskaffe de sovende blasfemilovene som forhindrer kritikk av kristendommen. Men de har blitt etterfulgt av nye blasfemilover som hindrer kritikk av islam. ikke håndhevet av staten, men av jihadister. Jeg overveide seriøst å ikke skrive denne artikkelen, men retten til å kritisere religion er like dyrebar og hardt tilkjempet som retten til å kritisere regjeringer. Vi bruker den eller vi mister den.

Noen vil umiddelbart spørre: hvorfor bry seg med å kritisere religion når det blir så mye trøbbel? Svaret er: se tilbake på historien vår. Hvordan mistet kristendommen evnen til å terrorisere folket med fantasier om synd og Helvete? Hvordan stanset den å spre skamfølelse for naturlige drifter, førekteskapelig sex, masturbering eller homoseksualitet? Fordi kritikere kastet seg over religionens skrifter og fant gapende hull i logikken eller moralen i dem. De stilte spørsmål. Hvordan kunne en engel inseminere en jomfru? Hvorfor befalte Det gamle testamentets Gud sine tilhengere å begå folkemord? Hvordan kan en mann overleve inni en hval?

Omtolkninger og latterliggjøring sprengte kristendommen åpen. Still nok tøffe spørsmål og tro blir uunngåelig presset lenger og lenger tilbake i en tåkete verden av metaforer hvor det er mindre sannsynlig at den vil inspirere folk til å drepe og dø for den. Men muslimer som tviler, og ateistene som støtter dem, blir forhindret i å følge denne veien. De kan ikke spørre: hva avslører det om Mohamed at han giftet seg med liten pike, eller at han massakrerte en jødisk landsby som nektet å følge ham? Du trenger ikke myrde så mange Theo Van Gogh`er eller forkaste så mange Sherry Jones`er for å skremme resten. Den største sensuren er innvendig; den finnes i alle de bøkene som ikke vil bli skrevet og i alle de filmene som aldri vil bli filmet, fordi vi er redde.?

We need to acknowledge the double-standard ? and that it will cost Muslims in the end. Insulating a religion from criticism ? surrounding it with an electric fence called «respect» ? keeps it stunted at its most infantile and fundamentalist stage. The smart, questioning and instinctively moral Muslims ? the majority ? learn to be silent, or are shunned (at best). What would Christianity be like today if George Eliot, Mark Twain and Bertrand Russell had all been pulped? Take the most revolting rural Alabama church, and metastasise it.

Since Jones has brought it up, let us look at Mohamed’s marriage to Aisha as a model for how we can conduct this conversation. It is true those were different times, and it may have been normal for grown men to have sex with prepubescent girls. The sources are not clear on this point. But whatever culture you live in, having sex when your body is not physically developed can be an excruciatingly painful experience. Among Vikings, it was more normal than today to have your arm chopped off, but that didn’t mean it wasn’t agony. If anything, Jones’s book whitewashes this, suggesting that Mohamed’s «gentleness» meant Aisha enjoyed it.

Historien om Aisha er en foranledning til enda en fundamentalist-bekjempende diskusjon. Du kan ikke si at Mohameds avgjørelse om å gifte seg med en liten pike må bli bedømt ut i fra standarden på hans tid, og så forlange at vi skal følge hans moralske standard bokstavelig. Enten følger vi hans eksempel bokstavelig, eller så vurderer vi det kritisk og velger selv. Å diskutere denne motsigelsen fører uvegerlig til tvil å fanatismens dødelige fiende (på The Independents åpent Hus-blogg senere i dag, vil jeg diskutere hvordan Aisha nå har blitt et sentralt tema i en debatt i Jemen om barn og tvangsekteskap.)

So why do many people who cheer The Life Of Brian and Jerry Springer: The Opera turn into clucking Mary Whitehouses when it comes to Islam? If a book about Christ was being dumped because fanatics in Mississippi might object, we would be enraged. I feel this too. I am ashamed to say I would be more scathing if I was discussing Christianity. One reason is fear: the image of Theo Van Gogh lying on a pavement crying «Can’t we just talk about this?» Of course we rationalise it, by asking: does one joke, one column, one novel make much difference? No. But cumulatively? Absolutely.

The other reason is more honourable, if flawed. There is very real and rising prejudice against Muslims across the West. The BBC recently sent out identically-qualified CVs to hundreds of employers. Those with Muslim names were 50 per cent less likely to get interviews. Criticisms of Islamic texts are sometimes used to justify US or Israeli military atrocities. Some critics of Muslims ? Geert Wilders or Martin Amis ? moot mass human rights abuses here in Europe. So some secularists reason: I have plenty of criticisms of Judaism, but I wouldn’t choose to articulate them in Germany in 1933. Why try to question Islam now, when Muslims are being attacked by bigots?

«Men jeg lever i det muslimsk-dominerte øst-London?, skriver Hari, «og det er ikke Weimar, Tyskland. Muslimer er sikre nok til å hanskes med noen tøffe spørsmål. Det er nedlatende å behandle muslimer som ivrige barn som ikke kan håndtere den granskende, spottende behandlingen vi deler ut til kristendommen, judaismen og buddismen. Det er fullstendig legitimt å beskytte muslimer mot bigotteri samtidig som man utfordrer bigotteriet og absurditetene i deres egne hellige tekster.

Det foregår nå en knipetaksmanøver for å tie i hjel en kritisk diskusjon om islam. På den ene siden truer fanatikere med å drepe deg; på den andre siden kaller kritikere deg «islamofob». Men konsekvent ateisme er ikke rasisme. Tvert i mot: den behandler alle mennesker som modne voksne som kan håndtere rasjonelle spørsmål. Når vi forkaster bøker på grunn av frykt for fundamentalisme, halshugger vi den mest dyrebare friheten vi har.

The Independent: Johann Hari: We need to stop being such cowards about Islam

Les også Open House: The rebellion of the child-brides:

«Peter Cripps, head of the Community Safety Unit at my local police station in Shoreditch, told Hill these forced child-marriages «are happening and numbers are growing.» Nobody is trying to figure out how many Muslim girls are suffering this way.

To call anyone who tries to help them «Islamopohobic» is an obscene betrayal of these young women. Some of the bravest critics of this barbarism are in fact British Muslim women: they staff and run a series of brilliant domestic violence refuges. But the fundamentalist literalist reading of Islam chokes their efforts. It will always tell the girls that child-marriage is acceptable, because Mohammed did it. If we can’t criticize and reinterpret Mohammed without being threatened, then we may be unable ? in the end ? to cut away the intellectual justification for abusing these girls.»