Ytringsfriheten i Vesten er under press som aldri før. Et merkelig fenomen har oppstått: Norske medier og politikere hyller Malala, men de snakker lite om de som skjøt henne, om hvilke tanker de har, hvor de har dem fra og hvem som gjør det mulig for dem å operere. Vi forsøker å minimalisere trusselen ved å redusere synsvinkelen. Umiddelbart kjennes det betryggende. Imens sier vi at det er forskjell på ofrene: Charlie Hebdo blir hedret, men ikke Pamela Geller. Dvs. en betydelig gruppe forfattere ville heller ikke hedre Charlie Hebdo. De representerer den venstreorienterte tradisjonen som inntar posisjoner som er sammenfallende med islamistenes interesser. Opplysningstidens verdier er på hell.