Interlude

Store begivenheter setter alt i et nytt lys: Polen ville ha sterkere sikkerhetsgarantier fra USA for å huse ti interceptorraketter, og fikk det.

Statsministeren: Donald Tusk said that the United States had also «committed to close cooperation with Poland in the event of a danger from a third party.»

NATO er splittet og Polen er blitt sviktet før. De vil ha garantier direkte fra USA.

Russlands sterke motstand er neppe militær, hvis man skal tro forsikringene om at ti raketter er en bagatell i forhold til russernes arsenal, hvis det var de som var målet. Men den er politisk: Ved å si ja til raketter (Polen) og radaren som lokaliserer en innkommende rakett (Tsjekkia) knyttes landene mye sterkere til den vestlige forsvarsstrukturen. Et Russland i aggressivt modus fråder naturligvis over at forsvarsverkene blir høyere og sterkere. Putin hadde tenkt å intimidere Russlands tidligere vasallstater med utpressing og trusler. Nå blir det vanskeligere, og særlig Polen er stort nok til å kunne dra andre med seg. Det er den egentlige storyen om Moskvas motstand.

Polen får et Patriot-batteri fra Tyskland, som betjenes av 100 amerikanere.

Alle som sa at Starwars-programmet til Reagan var baloney, bør tenke seg om. Nå er det teknisk mulig, men begrensningen er penger.

Bildet: USAs utsending John Rood lytter med Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski kunngjør at avtalen om utplassering av ti interceptorraketter er i boks.