Sakset/Fra hofta

Av Jon Eirik Lundberg

Aftonbladet har trykket en artikkel skrevet av debattredaktør i Klassekampen, Ali Esbati, som utroper document.no til «en rasistisk sajt», som en blogg heter på barnehagesvensk. Overgangen fra Klassekampen til Aftonbladet var en gang uoverkommelig, men i dag har de åpenbart funnet tonen. Retorikken er da også et lite skattkammer av fordommer og Jan Guillou-sosialisme; dvs. millionærenes solidariske svada om «klasser»; som igjen maskerer at maktkamp foregår mellom interesser (og til dels generasjoner).

Men det lagt til side er artikkelen en feiring av selve den rasistiske rasjonaliteten, hvis man kan hevde at noe slikt eksisterer. Når Ali Esbati sier at document er rasistisk, så sier han at Hans Rustad og Nina Hjerpset-Østlie er rasister, og at innleggene de skriver har et rasistisk innhold; det er jo de som ER document. Ingen vil si at debattantene på andre avisers blogger ER avisene. Men hvis innleggene Rustad og Hjerpset-Østlie skriver er rasistiske, uten at de nevner rase eller forkynner noen rangering av menneskeheten etter en verdimessig raseskala, så har «rasismen» brutt ut av sin begrepslige forankring og blitt et uforpliktende skjellsord. Prisen for det er en utstrakt hånd til den faktiske rasismen, som dermed mister sin mening – absolutt hvem som helst kan kalles rasist, uten å nevne menneskelig rangering; man kan til og med være rasist bare man diskuterer rasisme, og ikke mener at menneskeraser eksisterer. Selv innbitte antirasister blir med ett rasister bare ved å ordlegge seg på en viss «sajt».

Denne rubriseringen som setter form over innhold, i ordets mest mekaniske forstand («document.no er rasistisk, selv om innholdet ikke er det») er en blåkopi av nettopp rasismens hele struktur og vesen. Det grusomme ved rasisme er nettopp at individet – det partikulære – mister all betydning, og det minst individuelle – det almene – (hudfarge, kraniemål, skonummer) blir satt inn på individets plass. Denne manøveren er igjen første steget til avhumanisering og tingsliggjøring – som er forutsetningen for at mennesker skal kunne mishandle og drepe hverandre.

Nå eksemplifiserte jeg dette med Esbati/Aftonbladets omtale av document, fordi det er litt kuriøst; men som man vil se gjentas mønsteret i forhold til den politiske situasjonen i Norge: Frps oppslutning, i betydningen meningsmotstand, er likeledes ikke folkelig, altså legitim, men et resultat av manipulasjoner. De 30 prosent som vedholdende stemmer på partiet er kategorisk umyndiggjort; de er med andre ord irrasjonelle. Igjen demonstrerer Esbati/Aftonbladet at avhumanisering og degradering etter upersonlige kriterier ikke bare er tillatt, men politisk korrekt. En større håndsrekning til rasister og hatforbrytere kan man vanskelig oppdrive.

Aftonbladet reproduserer altså, i form av en negasjonen, det språklige redskapet som gir barbariske handlinger en «rasjonell» ferniss – det vil si legitimitet og anerkjennelse. Under dekke av å angripe et medium for diskusjon – som en samfunnsbevisst avis omvendt ville verdsatt i opplysningsprosjektets ånd – forteller Aftonbladet sine lesere at rasismen er stueren, fri diskusjon er uverdig og bør unngås, og at politisk uenighet bare kan skyldes sinnrik manipulasjon av uformående tullinger. Den som er uenig, vet pr. definisjon ikke hva han snakker om, altså. Derfra er veien ikke lang til «politiske» diagnoser og statlig vold som erstatning for debatt. Begge våre land var i 70 år nære naboer til en stat hvor dét var en legitim praksis.


Nu har de 30 procent

Av Jon Eirik Lundberg

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også