Gjesteskribent

Kineserne reagerer på opptøyene i Tibet. I deres øyne er tibetanerne en priviligert minoritet som ikke setter pris på at Kina har utviklet Tibet. Kineserne er rasende på kommunistpartiet som de synes opptrer altfor mildt. Nasjonalismen har tatt kommunismens plass.

«We couldn’t believe our government was being so weak and cowardly,» said Ms. Meng, 52, an office worker, who was appalled that the authorities had failed to initially douse the violence. «The Dalai Lama is trying to separate China, and it is not acceptable at all. We must crack down on the rioters.»

Men nasjonalismen er en farlig tiger å ri. Partiet risikerer å miste kontrollen. Spørsmålet er hvem som kontrollerer hvem: partiet bruker nasjonalismen som avledning for misnøye og frustrasjon, men temperaturen kan bli for høy.

If the tough tactics have startled the outside world, the Communist Party for now seems more concerned with rallying domestic opinion — both by responding to the deep strains of nationalism in Chinese society and by stoking it. Playing to national pride, and national insecurities, the party has used censorship and propaganda to position itself as defender of the motherland, and at the same time to block any examination of Tibetan grievances or its own performance in the crisis.

Partiet brukte massekampanjer og massespsykologi som instrumenter under særlig Mao. Det har selv programmert «knappene» inn i folket, og vet hvilke det skal trykke på. Men partiet er selv fanget av egen retorikk. Det har nå aktiviert propaganda fra Maos tid om «folkekrig» overfor Tibet. Det skremmer kinesiske liberale.

«When a big crisis happens here, they show their true nature,» said Liu Xiaobo, a liberal dissident and government critic. «I am really shocked by the language they used concerning the Dalai Lama. They are talking about a ‘people’s war.’ That is a phrase from the Cultural Revolution.»

Balansegang

OL skulle være myndighetenes og folkets triumf. De skulle sole seg i verdensglansen. Men da må myndighetene være forsiktig med å hisse opp folket mot utenlandske medier spesielt og enkelte nasjonaliteter, som franskmenn. Tibet kan lett bli en katalysator for såret stolthet. Derfor må myndighetene være forsiktig med å angripe kritikerne for sterkt. Det kan slå tilbake.

But the heavy emphasis on nationalism is not without risks. With less than five months before the opening of the Olympic Games in Beijing, the sharp criticism of the foreign news media comes precisely when it wants to present a welcoming impression to the outside world. Instead, Chinese citizens, including many overseas, are posting thousands of angry messages on Web sites and making crank calls to some foreign news media offices in Beijing.

Egen dynamikk

Problemet er at de ulike rollene ikke lar seg forene. Begivenhetene har sin egen dynamikk. Myndighetene greier ikke vise tibetanerne noen sympati. Tvertimot understrekes det at det var han-kineserne som var ofre i Lhasa. Det pisker opp stemningen mot tibetanerne.

But the heavy emphasis on nationalism is not without risks. With less than five months before the opening of the Olympic Games in Beijing, the sharp criticism of the foreign news media comes precisely when it wants to present a welcoming impression to the outside world. Instead, Chinese citizens, including many overseas, are posting thousands of angry messages on Web sites and making crank calls to some foreign news media offices in Beijing.

The Chinese state news media also have inundated the public with so many reports from Lhasa about the suffering of Han Chinese merchants and the brutal deaths of Chinese victims — but with no coverage of Tibetan grievances — that critics have accused the government of fanning racial hatred. In the recent past, nationalist surges have focused on outsiders, especially the Japanese, but Tibet is part of China, so the effect is to sharpen domestic ethnic tensions.


Intern fiende

Fristelsen for myndighetene er at tibetanerne dukker opp som en bekvem syndebukk. De sosiale motsetningene i Kina er store. Korrupsjonen er enorm. Bøndene bedras av griske partibyråkrater som stikker pengene for bøndenes konfiskerte jord i egen lomme. Hvis det etniske kortet kommer seilende på ei fjøl kan fristelsen til å spille det bli stor. Resultatet kan bli en guffen sjåvinisme som allerede er merkbar.

Myndighetene har i alle år holdt den ved like ved å blåse opp trusselen om separatisme, representert ved Taiwan.

But the Tibet crisis has touched directly on the raw nerve of separatism at the core of Chinese nationalism. Tibet is usually a low-profile issue within China, especially compared with Taiwan. But most Chinese, influenced by the government, are interpreting the Tibetan crisis as an attempt to split China.

Der verden ser menneskerettigheter ser kineserne separatisme. Denne kollisjonen kan også rive med seg andre områder hvor det er konflikt som Darfur og Iran. Nasjonalistiske kinesere føler ydmykelse der verden ser brudd på menneskerettighetene. Avstanden blir lett stor.

Tibet har derfor spiren i seg til en «showdown» mellom verden og Kina, et oppgjør som truer Kinas ønske om å bli respektert verdensmakt. OL skulle være «kroningsseremoni» for en slik status. I stedet risikerer Kina å fremstå som bølle.

Lærer sent

Reaksjonene tyder på at myndighetene lærer sent. Når noe truer reagerer de med å falle tilbake på gamle metoder.

Men det finnes antydninger til en mer liberal forståelse i Kina, som kan danne basis for en kritisk oppoisjon. Man ser allerede konturene av noe som minner om dissenterne under Sovjet.

Last week, a group of prominent Chinese intellectuals offered a rare contrary voice by issuing a petition that called on the government to allow Tibetans to express their grievances and to respect freedom of religion and freedom of speech.
Skip to next paragraph
Related
China Says It Has Evidence Dalai Lama Incited Riots (March 31, 2008)

Mr. Liu, who helped draft the petition, said the government’s attacks on the Dalai Lama and its censorship of state news media coverage is the same strategy it used during the Tiananmen Square demonstrations in 1989 when it jailed pro-democracy leaders as «black hands» and did not televise video of soldiers firing on students.

«You can see the propaganda machine operating in full gear,» Mr. Liu said. «That shows the true nature of the government. It hasn’t changed at all.»


Chinese Nationalism Fuels Tibet Crackdown