Hassam (17) fortalte foreldrene at han var homofil, og ble sendt til Pakistan for å bli kurert av en imam. Da det ikke hjalp ble han utstøtt av familien. Barnevernet kunne ikke hjelpe ham fordi foreldrene nektet det.

Muslimer som må undertrykke sin seksualitet er fremme i mediene. Hassam forsøkte i det lengste å være som andre, men måtte til slutt ta opp med foreldrene at han var annerledes. Det likte de dårlig.

«Hassam» prøvde å skjule legningen sin for foreldrene. For å sjekke farens holdning, spurte han hva faren ville ha gjort hvis han fikk en homofil sønn. Faren sa han ville ha drept ham, forteller 17-åringen.

Da foreldrene avslørte «Hassam» i fjor vår, ble presset så stort at han flyttet hjemmefra. Barnevernet grep inn, han havnet i beredskapshjem og deretter på ungdomsinstitusjon. Flere ganger forsøkte foreldrene å lokke ham ut av det hemmelige oppholdsstedet, blant annet ved å lyve om at moren var på sykehus. «Hassam» satt mye alene på rommet sitt og savnet småsøsknene. Til slutt kontaktet han moren.

– Foreldrene mine lovte at de skulle akseptere meg. Derfor dro jeg hjem igjen.

Sett med norske øyne virker det ekstra sterkt at foreldrene både utstøter og samtidig forsøker å lokke et barn tilbake, for å endre dets karakter med voldelige midler.

Hassan ble sendt til Pakistan for å bli kurert.

Han ble presentert for en imam som skulle ha evne til å se inn i framtiden.

– Han sa: «Dette er skam, du ødelegger æren, og Gud hater deg». Han sa han så framtiden min med ei jente.

Mannen fortalte at han skulle gjøre guttekjæresten utro og fjerne ham fra «Hassam»s tanker, forteller 17-åringen, som ble skremt, forvirret og gråt mye.

– Jeg måtte drikke vann med papirbiter som det sto sitater fra Koranen på. Han rørte papiret ut i vannet med en rød pensel. Noen hadde sagt det fungerte, forteller «Hassam» med et grøss.

Foreldrene ville han skulle gifte seg med kusinen, men Hassam visste at han da kom til å ødelegge livet til begge. Tilbake i Norge tok faren avstand fra ham på den mest fordømmende måte:

Da «Hassam» kom tilbake til Norge, erklærte faren at han ikke lenger var hans sønn.

– Jeg var redd han skulle drepe meg eller lure meg. Han sa mange ekle ting, som: «Du har ikke ære, det eneste du tenker på, er å bøye deg fram for menn» og «du er et kjempedårlig forbilde for dine søsken». Det var veldig sårende.

Saken i Dagsavisen har vakt oppsikt. Statsråd Manuela Ramin Osmundsen sier Barnevernet tolker loven feil når de sier de ikke kan støtte gutten økonomisk fordi foreldrene nekter. Når foreldrene ikke tar seg av gutten, er det nettopp barnevernet som kan ta over ansvaret, sier hun.

Statsråden sier de skal heve kompetansen på minoriteter. Departementet skal ha et møte med Islamsk Råd der de skal ta opp foreldres behandling av barn. Ramin Osmundsen vil be Islamsk Råd om å bruke sin autoritet overfor foreldrene slik at barn behandles med respekt.

En kommentator i Dagsavisen som kaller seg «Walter» illustrerer problemet.

Ofte er det slik at en familie elsker sine medlemmer, foreldrene elsker sine sonner. De forsoker aa gi dem alt, etter beste evne, for at deres barn skal vaere beredt paa aa lykkes I samfunnet der ute. For ingen som elsker sine barn vil onsker aa se dem ulykkelig.
Men denne Hassam kaster alt han har faatt vekk, han velger aa gaa imot samfunnet, han tar en vei som helt aapenbart vil gjore hans liv vanskeligere. Hassam hedrer ikke sin familie, sin far og mor, slik vi laerer I kristendommen, islam, I humanismen eller et hvilket som helst annet harmoniskapende felles verdigrunnlag. Han velger, forst og fremst, og se pa seg selv som et enestaaende individ, fremfor som en del av familien. Han er ikke villig til aa ofre noenting for sin familie, ikke engang holde inne sin kaatskap noen aar til (til han flytter hjemmenfra).
I tilegg til dette forventer Hassam at hans foreldre skal priotere, fremfor alt, menneskets rett som individ. Paa egosentrisk vis forlanger han at hans foreldre skal vurdere lykke ut I fra hans eget perspektiv. Hans far har, mest sannsyneligvis, hatt et hardt liv, han har slitt, arbeidet som et svin for aa kunne komme seg vekk, nettopp for at hans kommende familie skulle unngaa aa vokse opp like hardt som han selv. Han har absolutt gjordt et meget edelt og idealistisk offer. Det er tvilsomt at hans far I sin ungdom, paa sin harde vei til en bedre fremtid for sine, lot kaatskapen ta overhaand. Han gikk nok ikke rundt og tellet antall jenter han hadde hatt, heller ei gikk han rundt og snakket angstfylt om sitt kjaerlighetsliv. Hadde han det, ville antageligvis Hassam og hans smasosken eksistert I dag.
Till tross for dette store offeret, velger Hassam a tro at alt handler om hans indre jeg og ikke om familien. Faren har absolutt rett I at Hassam er en skam for familien. Det er I realiteten Hassam som selv har spyttet paa familien og meldt seg ut av den. Selv onsker han og vaere aapent homofil, men likevel vaere en del av familien, da dette ikke gaar forteller han mediene utsagn, sanne eller ei, som helt aapenbart vil sette hans familie I et daarligere lys.
Han kaster vekk sin fars kjaerlighet til ham selv, men onsker likevel at faren skal akseptere dette, naar dette ikke gaar spytter han paa familien I mediene.
Han er virkelig et egoistisk menneske, uten aere for sine medmennesker.


Koranen og kusinen skulle kurere homofili

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂