Sakset/Fra hofta

Alfred%20Brendel.jpg

En av verdens aller største pianister, østerrikeren Alfred Brendel, gjestet Oslo Konserthus for første gang på mandag – sannsynligvis også for siste gang, da Brendel er hele 76 år gammel. Programmet var som forventet klassisk-romantisk, og særlig var Schubert-stykkene herlige.

En skulle tro at de store avisene hadde giddet å spandere noen linjer til en anmeldelse av konserten, det er tross alt ikke hver dag en slik kanon kommer til byen. Men neida. Dagbladet hadde en kort forhåndsomtale, ellers ble det ikke skrevet noe om konserten. I stedet bruker avisene spalteplass på å anmelde DVD-utgaver av filmer de anmeldte to år tidligere. Dette er ikke overraskende, men like fullt skammelig.

Den eneste reportasjen fra konserten jeg har funnet i norske medier, kommer fra bloggen Bach og Bee-Gees, et for meg helt nytt bloggbekjentskap som jeg heretter kommer til å stikke innom med jevne mellomrom.

Schubert-stykkene han fremførte på mandag var impromptu nr. 1 og 3, D 935. Her spiller han impromptu nr. 3, D 899 – en fest for ørene.