Sakset/Fra hofta

Noen har stilt spørsmål ved documents redaksjonelle linje. Uventede betraktninger, forandret tone og retorikk kan få frem nye sider, både ved avsender og mottaker. Men mer grunnleggende vil red. si: den journalist eller det vanlig menneske som slutter å lete mister temmelig snart bevegelsen fremover og blir stående stille.

I vår tid er det hele tiden nødvendig å være kritisk, det gjelder også eget ståsted. Ting endrer seg så fort at man hele tiden må være sulten og åpen for nye perspektiver og ny kunnskap. Det kan være slitsomt.

Men det finnes ingen vei tilbake til et homogent samfunn. Dessverre tror jeg fragmentering er uunngåelig. Men den kan komme i en myk og en hard utgave. Den myke erkjenner forskjeller og snakker åpent om dem. Den harde trekker seg inn i et skall med piggene ute.

For min egen del lander jeg på det som kalles East-Coast liberal. Utgangspunktet må være individet, og forsvar for det. Det fører oss opp i uløselige dilemmaer, men slik er et moderne samfunn.

Jeg oppfatter at det er et annet kriterium ved norskhetens forsvarere: man liker ikke dilemmaer. Det gjør heller ikke Stoltenberg og sosialdemokratiet. De liker konsensus og harmoni, men frembringer det motsatte.

Kanskje Europa bør ta USA som eksempel. Europa pays lipservice til det flerkulturelle, men det er blitt en eufemisme for tabuer og forstillelse. En amerikansk modell erkjenner at vi har ulike forutsetninger – både i livssyn og kultur. Samfunnet insisterer på visse regler og verdier, og lar ellers individet ha stor råderett over sin egen situasjon. Det er et samfunn som stimulerer til kreativitet, økonomisk og intellektuelt.