Kommentar

Hva kan gjøres for å hjelpe Burma? Jan Egeland, nå leder av NUPI, gir et fornuftig svar: Bruk Sommer OL i Beijing for alt det er verdt. Det er kinesernes yndlingsprosjekt, har vært det i mange år, og trusler om boikott eller demonstrasjoner er et ømt punkt.

Stilt opp mot økonomiske interesser er det bare én ting som virker: tap av ansikt. Beijing tåler ikke et skandalisert OL. Hvorfor har ikke dette vært tema? Holdningen har snarere vært at det er lite vi kan gjøre. Statssekretær i UD Raymond Johansen har i TV og radio argumentert mot sanksjoner. Det eneste han har villet satse på er at FN-utsendingen Ibrahim Gambari skal slippe inn. Som om det kan stanse den blodige undertrykkelsen. En utsatt reaksjon fra verdenssamfunnet er tvert imot det som gir generalene overtaket.

Det virker klart at juntaen er nærmest autistisk. De kommuniserer ikke med overdenen.
Jürgen Kremb gir et lite innblikk i deres verden i spiegel.online. Den er fylt av astrologi og overtro.

At some point in the summer of 2005, the head of Burma’s junta, Than Shwe, called in his chief astrologer. The general had followed the advice of the fortune teller a few months previously and built a new capital in the highlands. He had been told this was the only way to hold onto power. Now the general wanted to know what would be the best date to make the move.

The wise man, a member of the country’s Buddhist clergy, looked into the stars and said: «At 6:37 a.m. on Nov. 6, 2005.» Despite the fact that the new capital didn’t even have a functioning fax machine, an endless convoy of military trucks full of office furniture made its way to its new quarters on the «auspiciously lucky day.» The name Naypyidaw, which General Than Shwe had chosen for his new jungle hideaway, was an indication of the state of mind of Burma’s strong man: The name means «royal land.»

Nå er ikke astrologi noe ukjent fenoment i Asia. Jeg vil tro det også finnes i den kinesiske ledelsen, nå som kommunismen har falmet. De sterke båndene mellom generalene i Burma og Kina (Folkets frigjøringshær driver stor business) fremmgår av en artikkel i Asia.Times.

Just like Britain – which twice invaded Burma, as Myanmar was known until 1989 – China’s utmost interest is natural resources. Oil and gas, of course, but also gems and timber: the once-pristine forests at the Myanmar-China border have been practically wiped out. According to the rights group Global Witness, Myanmar exported no less than $350 million in timber to China in 2005 alone, and the bulk of it was illegal.

According to EarthRights International, a crucial project of Chinese multinationals established in Myanmar has been the construction of a 2,380-kilometer oil-and-gas pipeline from the Arakan coast to Yunnan province in China. China needs this pipeline and a vital port in Myanmar for its growing energy imports from the Middle East, Africa and Venezuela.

Myanmar and China are also intimately linked by a $1.5 billion, high-tech electronic-warfare pet project of the junta’s leader, psychological-warfare specialist General Than Shwe, 74, very much appreciated in Beijing. It deals with surveillance of ethnic-minority guerrillas in Myanmar – the Karen, the Chan, the Wa, among others. It deals with surveillance of strategic competitor India. And it deals with surveillance of all naval traffic in the Indian Ocean, US warships included, not to mention the crucial Strait of Malacca. Precious information on the matter can be found in Australian Desmond Ball’s book Burma’s Military Secrets (White Lotus Press, Bangkok).

Miljø-ødeleggelsene er noe Burma og Kina har felles. Bak veksten ligger en enorm sløsing med ressurser. I Burma trenger man ikke ta noe hensyn. Dette bør også være et moment når man protesterer mot Kinas rolle. De har for mange svin på skogen. Men det er merkelig hvordan Kina får særbehandling. NRKs Ole Torp fortsatte å si idag at Kina har et «vanskelig» i forhold til Burma. Vanskelig er et ord jeg forbinder med mostridende legitime interesser. Men her gjelder det støtte til blodig undertrykkelse. Da kan man ikke vise empati den som støtter generalene.

Dette handler også om et veivalg for Kina. Vil vi at Kinas lederes skal velge Tienanmen-løsningen også ved neste korsvei? Vladimir Putin ønsker at Kina skal velge den autoritære veien han selv følger og der er en fløyelsrevolusjon det store marerittet. Det finnes tendenser til en ny autoritær allianse. For Kina er det en stor fristelse. Men med de store spenninger i det kinesiske samfunn og fremvekst av et sivilt samfunn vil det være et katastrofalt valg. Burma kan være prøvestenen. Hvis Kina ser at verden lar deres delaktighet passere, og at det er business som usual, og at Sommer OL går av stabelen som om ingenting har skjedd, kan kineserne oppfatte det som et signal. Ikke bare i forhold til et fattig folk, men også i forhold til Kinas rolle andre steder i verden, som Sudan.

Burma’s Dictators and the Fear of Purgatory


Buddha vs the barrel of a gun

By Pepe Escobar