Nytt

Politiet stanser ikke folk på grunn av hudfargen, konkluderer kriminolog og seniorforsker ved norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Ragnhild A. Sollund, etter en feltstudie. Hun har fulgt politiet tett og sett hvordan de opptrer i møte med etniske minoriteter. Feltstudien har resultert i boken «Tatt for en annen. En feltstudie av relasjonene mellom etniske minoriteter og politiet», som inneholder en rekke interessante funn:

– De fleste politibetjenter er veldig reflekterte når de kommer rett fra Politihøgskolen. Men etter et par år i ordenstjenesten, blir politibetjentene farget av stereotypene og de erfaringene de gjør seg. De ser daglig at visse nasjonaliteter er overrepresentert når det gjelder visse typer kriminelle handlinger. Den kunnskapen må de forholde seg til, sier hun.

Hun beskriver det som en holdningsslitasje.

– Det gjelder alle i førstelinjetjenesten. Politiet, ambulansearbeidere og sosialarbeidere, for å nevne noen, sier Sollund. Likevel mener hun at politiet ikke stanser folk kun på grunn av hudfarge.

Feltstudien konkluderer med at noe av det som sliter mest på ordenspolitiet er de stadige beskyldningene om rasisme. Sollund sier at politiet imidlertid er opptatt av å ikke forskjellsbehandle, men at de gjentatte rasismeanklagene har sammenheng med at det andre godtar som rutinekontroll, oppfattes som rasistiske overgrep av folk fra etniske minoriteter.

Sollunds studie viser til at det er forskjellige årsaker til at etniske minoriteter stoppes. Det kan blant annet være at politiet stanser en bil med ungdom fordi bilen kjører vinglete, ikke fordi de som er i bilen tilhører en minoritetsgruppe. Som observatør i tjenestebilene har hun også hørt etterlysninger over sambandet, hvor eneste signalement på en ettersøkt er at vedkommende er neger. En av problemstillingene studien nevner er at mange polititjenestemenn har problemer med å se forskjell på innvandrere, noe som kan føre til at flere enn nødvendig stoppes for kontroll.

Politimesteren i Oslo, Anstein Gjengedal, mener at Sollunds studie er interessant, og bekrefter flere av de sammensatte problemstillingene studien skisserer:

– Vi er vant til å forholde oss til innvandrermiljøer, særlig gjelder dette Grønland politistasjon hvor 30 prosent av innbyggerne i kretsen er fremmedkulturelle. Når det er sagt, er jeg enig i at vi kontinuerlig må jobbe med holdninger, det gjør vi da også, sier han. Snart begynner en kvinne fra OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) i jobb på Politihuset.

– Jeg har selv erfaring med at det kan være vanskelig å se forskjell på innvandrere, det er helt klart en utfordring. En annen er den tilbakemelding politiet kan få når vi stanser mørkhudede. For ikke mange år siden hadde vi en knivaksjon, der vi stoppet alle som kom fra T-banen. Den eneste som reagerte på kontrollen var en innvandrer, han mente vi stoppet ham kun fordi han var mørk i huden, sier Gjengedal.

Flere politifolk forteller også at folk fra minoriteter oppleves som frekkere og at de kan nekte å adlyde ordre fra politiet. På grunn av holdningene politiet høyst sannsynlig vil pådra seg som følge av hva de har opplevd etter noen år i ordenspatruljen, er det derfor viktig at de jobber med egne holdninger:

– Vi gjør det alle sammen, setter folk i bås. Nettopp fordi det er naturlig å kategorisere folk etter utseende er det viktig å være seg dette bevisst, og ikke la seg styre av stereotyper, sier Sollund.

Aftenposten: – må jobbe med holdninger

Les også

-
-
-
-
-