Sakset/Fra hofta

Når jeg sitter og betrakter Tabloid slår det meg at det er Frps Per Willy Amundsen og Hege Storhaug som er de moderate og ansvarlige. Det er Venstres Olaf Thommessen, Ny Tid Martine Aurdal og SUs Kirsti Bergstø som er råpopulister – alt det Frp tidligere ble forbundet med.

Stikkord er nærhet til sak, seriøsitet og alvor. Eller: opposisjon til virkeligheten, en appell til instinkter som gikk på tvers av fellesskapets ønsker.

Tidligere ble det – ikke uten en viss rett – oppfattet slik at Fremskrittspartiet representerte appellen til instinktene, og de andre forvaltet fornuften. Nå er rollene snudd. Fordi sosialister og puddingliberale som Tommessen har fjernet seg fra realitetene, og derfor henfaller til billig retorikk og stempling av motstanderne. Kaka i så måte tar leder av Sosialistisk Ungdom, Kirsti Bergstø. Hun åpnet TV 2-debatten med å si at Hege Storhaug driver sin vanlige «demonisering» av innvandrerne og «korstog mot islam». Retorisk ligger Bergstø på nivå med Tore Tvedt i nynazistiske Vigrid. Det går ikke an å diskutere på et slikt nivå.

Riktig så grov er ikke Tommessen, men den viftende hånden han viser i enhver debatt han deltar i, sier det samme: -Slapp av nå, dette har ikke dere noe greie på.

Det er akkurat den håndbevegelsen som får kvinner til å se rødt: nedlatende og bedrevitende.

Puddingliberalere og venstresosialister er fremdeles overbevist om at de har rett, men det er også alt de har igjen. De senser at virkeligheten har løpt fra dem, derfor er de så biske og langer ut. De kjenner at noe glipper ut av hendene på dem.

Representantene for puddingliberalerne og venstresosialister er hvit middelklassee. De kjemper for de svake og minoriteter, men lever selv et liv høyt hevet over dem. Dette er klassisk.

Det er en karikatur på det 20. århundres noblesse oblige: representanter for middel- og til dels overklassen som gikk ut og kjempet for at folk flest skulle få det bedre. Situasjonen er til dels snudd på hodet: nå er det en hvit elite som kjemper for import av en kulturelt og sosialt fattig underklasse, som vil undergrave det norske fellesskapet, og som føler liten eller ingen solidaritet med det norske samfunnet.

Alle vet at det er slik, men man må ikke si det. Programleder i TV 2s Tabloid lager, slik som kollegene i NRKs debattprogrammer, en kunstig debatt, fordi han aldri tør ta opp de reelle problemstillingene. Dermed passiviserer han seg selv, og blir på parti med status quo. Det er noe av grunnen til flukten fra TV. Folk har hørt det før.

Sosialister og puddingliberalere har hatt et overtak på Frp: dannelsen, de sosiale kodene har vært deres. Også det er i ferd med å glippe. Det må være et visst samsvar mellom liv og lære for å beholde hegemoniet. Metoden med å stemple folk som rasister har kostet eliten goodwill og troverdighet. Folk finner seg ikke i å bli lekset opp for lenger, av de selvsamme personer som ignorerer fakta som griner en i øynene. Men at det forholder seg slik streifer ikke Olaf Thommessen en gang.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også