Den iranske ambassaden i Oslo ber Kultur- og kirkedepartementet om å sensurere filmen «300» fra norske kinoer.

Ambassaden går i brevet ut i krasse ordelag, og skriver at «filmens hovedmål er å forvrenge den iranske sivilisasjonens historie», og at «produksjonen og visningen av denne filmen utvilsomt er en del av en verdensomspennende propaganda mot det iranske folk».

Førsteamanuensis Jon Iddeng i antikkens historie ved Universitetet i Oslo (UiO) kjenner godt til epoken der filmens slagscene finner sted. Han er enig i at filmen som bygger på en tegneserie gir et skjevt inntrykk av den historiske hendelsen:

Han understreker at han ikke har noen tro på konspirasjonsteorier, men synes at timingen kunne vært bedre.

– Det er en film bygget på en tegneserie, og gir seg heller ikke ut for å være noe annet. Det er allikevel en tydelig undertone i filmen, og jeg synes den kommer på et underlig tidspunkt, sier han.

Underdirektøren i Kultur- og kirkedepartementet brukte ikke lang tid på iranske fremstøtet:

– Det var veldig enkelt å svare på. Vi har ingen hjemmel for å stoppe visninger av filmer, og det var det vi skrev i svaret vårt. Vil de stoppe filmen, må de ta kontakt med politiet og ta saken til rettssystemet.

Anne Gjelsvik, førsteamanuensis i filmvitenskap ved NTNU, påpeker at historier fra eldre tider er et velbrukt grep i kinofilmer, og at det er viktig å skille mellom fiksjon og fakta. Hun har forståelse for at Iran reagerer på filmen:

– Jeg tror den iranske kritikken kan ha noe for seg da slike filmer gjerne gjenspeiler amerikanske samfunnsholdninger og dagens samfunn.

Under Dusken: – Propaganda mot det iranske folk