Kommentar

kamilat.mehdi.jpg

BBC kunne idag fortelle historien om den 21 år gamle etiopiske jenta Kamilat Mehdi som fikk kastet syre i ansiktet av en forsmåddd beiler. Dvs. hun ville ikke vite av ham i det hele tatt. Han har forfulgt henne i fire år. «Stalker» er et riktigere navn, en forfølger og plageånd.

Kamilat Mehdi, 21, had a bright future ahead of her. She dreamt about doing a degree and becoming an air hostess.

All that changed one night when she was walking home from work with her two sisters and a stalker threw sulphuric acid in her face.

She is now lying in hospital disfigured beyond recognition.

Her skin is red raw, her eyelids have almost been entirely destroyed and her hairline has been burnt back.

«I feel very sick now. Every day they need to do something without anaesthetic so it is hard to accept and it is very painful,» says Kamilat.

Her sisters, Zeyneba and Zubyeda, escaped with lesser injuries but their faces were also burnt by the acid.

Aftenposten slår også opp historien, med store bilder. Nærbildet av det syreetsede ansiktet er som et napalmoffer fra Vietnam-krigen.

Historien har også gjort inntrykk i Etiopia. Sju menn var innleid av plageånden. De er nå i fengsel.

Men slike historier utspiller seg også i hjertet av Europa. Jenta het Sohane. I forstedene til Paris vil de unge islamistinspirerte guttene vise at de er boss over jentene. Det er en diffus blanding av islamisme og macho. To gutter tente på Sohane, for å straffe henne for hennes vestlige klær og uavhengighet. Ikke bare det, de satt også vakt for å hindre henne i å flykte.

Da politi og brannmenn kom til ble de steinet av kameratene. En minneplate er senere blitt ramponert. Under rekonstruksjonen av forbrytelsen ble gjerningsmennene møtt av klappsalver fra lokalmiljøet. De ble dømt våren 2006.

Vi hører så mye om martyrer i Midtøsten, men er ikke dette martyrer på en mer ubehagelig måte, ufrivillig?

Jeg tviler ikke på at Aftenposten skrev om Kamil Mehdi fordi det er en opprørende historie. Men når Sohane og likesinnedes skjebner ikke er velkjent, tror jeg det er fordi det blir for sterkt. Når slike forbrytelser skjer i vår bakgård, kobler vi ut erkjennelsen, og reduserer den til noe velkjent. En slik kamp om virkeligheten så vi under Kalbakken-trippeldrapet. Men virkeligheten forsvinner ikke. Sohane er død. De tre jentene på Kalbakken også.