Nytt

Philippe Val, redaktøren for det satiriske franske ukebladet Charlie Hebdo, er frikjent for anklagene om blasfemi, krenkelse og rasisme etter at han publiserte tre karikaturer av Muhammed.

Ved samme leilighet frikjente den franske rettspresidenten, Jean-Claude Magendie, to av Jyllandspostens tegninger som Charlie Hebdo også offentliggjorde. Få minutter etter at dommen falt meddelte en av de tre muslimske organisasjonene som anla saken at de vil anke dommen, da tegningene etter deres oppfatning er et generelt angrep på muslimer som de ikke akter å tolerere.

Dommen ble mottatt med jubel og voldsom applaus av de hundrevis av tilskuerne som i timesvis hadde stått i kø for å sikre seg en plass i rettssalen ved domsavsigelsen i den meget omtalte saken. Enkelte andre protesterte mot frifinnelsen med høylytte vredesutbrudd.

Retten betegnede tegningerne som chokerende og sårende, men tilføjede, at de indgik i en journalistisk sammenhæng, der ikke overskred den franske lovgivnings grænser, men tværtimod virkede i ytringsfrihedens interesse.

Også mange medier fra en række lande er mødt op til sagen, der blev blev rejst af tre muslimske organisationer, da fransk presse under indtryk af den internationale krise for alvor begyndte at interessere sig for Jyllands-Postens tegninger i februar 2006.

En række franske aviser og ugemagasiner valgte i et forsvar for ytringsfriheden og i solidaritet med Jyllands-Posten at bringe tegningerne.
Det satiriske og venstreorienterede ugeblad, Charlie Hebdo, supplerede med egne tegninger. Heriblandt en forsideillustration af tegneren Cabu. Den viste en træt profet, der i den medfølgende tekst fortæller, at det er hårdt at være elsket af idioter, underforstået af yderligtgående islamister.

I følge tiltalen gjorde Philippe Val seg skyldig i blasfemi og fornærmelse av alle mulismers tro ved å trykke tegningene. Samtidig innklaget de muslimske organisasjonene den danske avisen Jyllandspostens tegninger.
En rekke betydningsfulle personer stilte seg på forsvarets side, mens saksøkerne bare lykkes med å oppdrive et vitne.

Sagen blev et tilløbsstykke, da den 7. og 8. februar i år endelig kom for det 17. kammer i domstolen i Paris. Mens klagerne kun stillede med et vidne, en katolsk præst kendt for sit nære forhold til islamiske organisationer, stillede Charlie Hebdo op med en kavalkade af betydningsfulde vidner, heriblandt mange, der normalt er «ofre» for bladets satire.

Blandt politikerne var præsidentkandidaten Francois Bayrou og lederen af socialistpartiet, Francois Hollande. Overraskelsen kom imidlertid fra den borgerlige favorit ved præsidentvalget, Nicolas Sarkozy, der i et brev støttede ytringsfriheden og gentog, at han foretrækker et overmål af karikaturer frem for censur.

Før retssagen havde toneangivende intellektuelle skrevet under på en støtteerklæring til fordel for Charlie Hebdo, og flere af dem som filosoffen Elisabeth Badinter mødte op i vidneskranken for at understrege advarslen mod at begrænse retten til at kritisere religioner i Voltaires hjemland.

Forsvaret har hovedsakelig argumentert med at muslimsk sensur av pressen ville være en krenkelse av demokratiske rettigheter og i ytterste konsekvens en trussel mot selve demokratiet. Flere fremtredende muslimer har også vitnet til fordel for Charlie Hebdos redaktør, og markerte i retten at de ikke anser de muslimske organisasjonene med nære bånd til det muslimske brorskap som representanter for franske muslimer.

I egenskap av advokat for saksøkerne avviser Francis Spziner at hans klienter forsøker å begrense ytringsfriheten. Han hevder at de publiserte tegningene er ren rasisme. Advokat Francis Spziners tjenester ble forøvrig tilbudt de muslimske organisasjonene av Frankrikes president Jacques Chirac.

Den offentlige anklageren, Anne de Fontette, som i rettsaken deltok som statens representant anbefalte i sin prosedyre å frikjenne Philippe Val, da kritikken i tegningene etter hennes mening var rettet mot ytterliggående islamister og ikke muslimer generelt.

Jyllandsposten: Charlie Hebdo og JP frifundet