Sakset/Fra hofta

Et stort lerret å bleke, den nye siden. Det tar litt tid før det går seg til. Den instinktive – savner det gamle-refleksen, melder seg hos noen? Selv synes jeg det er som å bevege seg fra en lang rulletekst til et stort dansegolv. Jeg vil også få kommentere noe av stoffet: kinesernes stiling i Sørøst-Asia er viktig. Det er et barometer på hvordan samfunnet utvikler seg. Derfor er det faktisk viktig at Indonesia aksepterer kineserne, og omdefinerer hvem som er «oss». Det finnes altså fortsatt distinksjoner mellom «lokale sønner» og «nye», men de har ikke samme markeringseffekt.

Utviklingen i Palestina er skremmende. Alle som har lagt alle sin sympati hos palestinerne og idealisert dem som innebegrepet av ofre, kan få problemer. Akkurat som da Kina angrep Vietnam. Det skulle ikke skje. Nå skjer det samme med palestinerne. Som en ekspert sier på BBC nå: dette har ligget i luften lenge.

Men hvilken betydning vil det ha i Midtøsten forøvrig? Stor. Det understreker bare den sekteriske volden som finnes i Irak, og er gryende i Libanon.