Kommentar

Hizbollah og lederen Nasrallah er blitt så populære i det som kalles «the Arab street» at landene som for to uker siden fordømte Hizbollah, nå ror for ikke å havne på feil side.

«The Arab street» er ikke ensbetydende med mannen i gata, selv om det omfatter menigmann også. Det er et nokså udefinerbart begrep som omfatter religiøse ledere, akademikere og pressefolk, m.a.o eliten, og ikke å forglemme de transnasjonale TV-kanalene, Al Jazeera og Al Arabiya. Det er vanskelig å definere «arabisk opinion», fordi den tidvis er en kimære, og operer etter andre premisser enn vestlige. En blanding av nasjonale, panarabiske og islamske strømninger som flyter over i hverandre.

Grunnleggende er en følelse av å være ydmyket og ønsket om oppreisning, at noen skal ta igjen, og gjenreise arabernes og muslimenes ære. Bildene fra Libanon som går kontinuerlig på TV-skjermene gjør et voldsomt inntrykk.

Det vakte oppsikt da Saudi-Arabia, Egypt og Jordan tok avstand fra Hizbollahs eventyrpolitikk. Det er nå glemt. Nå gjelder det å distansere seg fra Washington og Jerusalem.

An outpouring of newspaper columns, cartoons, blogs and public poetry readings have showered praise on Hezbollah while attacking the United States and Secretary of State Condoleezza Rice for trumpeting American plans for a «new Middle East» that they say has led only to violence and repression.
..
Distinctive changes in tone are audible throughout the Sunni world. This week, President Hosni Mubarak of Egypt emphasized his attempts to arrange a cease-fire to protect all sects in Lebanon, while the Jordanian king announced that his country was dispatching medical teams «for the victims of Israeli aggression.» Both countries have peace treaties with Israel.

Men disse signalene er mest spill for galleriet, sier vestlige diplomater. Underhånden fastholder Amman, Riyadh og Kairo at de helst ser at Hizbollahs vinger stekkes. De frykter en ytterligere islamisering.

There are evident concerns among Arab governments that a victory for Hezbollah — and it has already achieved something of a victory by holding out this long — would further nourish the Islamist tide engulfing the region and challenge their authority. Hence their first priority is to cool simmering public opinion.

Mangel på sivilt samfunn

Araberverdenes store problem er mangel på et sivilt samfunn som en forutsetning for demokrati. De autoritære regimene har aldri tillatt uavhengige organisasjoner å vokse frem. I stedet har de satset på å kontrollere massene gjennom demagogi. Gamal Abdel Nasser forblir en helt selv om han ruinerte Egypt. Nå spiller sheik Nasrallah på de samme følelsene, og Israel er hat-objektet.

De «moderate» autoritære sunni-regimene er fullstendig klar over faren. Hvis Hizbollah «seirer» står de selv for tur.

After attending an intellectual rally in Cairo for Lebanon, the Egyptian poet Ahmed Fouad Negm wrote a column describing how he had watched a companion buy 20 posters of Sheik Nasrallah.

«People are praying for him as they walk in the street, because we were made to feel oppressed, weak and handicapped,» Mr. Negm said in an interview. «I asked the man who sweeps the street under my building what he thought, and he said: ‘Uncle Ahmed, he has awakened the dead man inside me! May God make him triumphant!’ «

In Lebanon, Rasha Salti, a freelance writer, summarized the sense that Sheik Nasrallah differed from other Arab leaders.

«Since the war broke out, Hassan Nasrallah has displayed a persona, and public behavior also, to the exact opposite of Arab heads of states,» she wrote in an e-mail message posted on many blogs.

Vold

Tragisk nok går berømmelsen og hederen til den som kan utfordre Israel og USA med våpen. Vold er en konstant i Midtøstens politikk. Det gjør også at toleransen for intern vold er særdeles stor.

En målestokk på Hizbollahs popularitet er at Al Qaidas Ayman al-Zawahri sto frem i en video og forsøkte å kapitalisere på Libanon-krigen. Han sa de gjorde deres del i Irak, uten å nevne Hizbollah ved navn.

Når de har vunnet kampen i Irak og gjenopprettet kalifatet vil de også delta aktivt i krigen mot Israel.

Det ser ut til å være de som kan «levere» vellykkede angrep på Israel som vinner opinionens gunst. Det lover ikke godt, med tanke på at Iran ønsker seg atomvåpen.

Mr. Rabbani of the International Crisis Group said Hezbollah’s ability to withstand the Israeli assault and to continue to lob missiles well into Israel exposed the weaknesses of Arab governments with far greater resources than Hezbollah.

«Public opinion says that if they are getting more on the battlefield than you are at the negotiating table, and you have so many more means at your disposal, then what the hell are you doing?» Mr. Rabbani said. «In comparison with the small embattled guerrilla movement, the Arab states seem to be standing idly by twiddling their thumbs.»

Tide of Arab Opinion Turns to Support for Hezbollah