Kommentar

De nære og tette båndene mellom Washington og Ankara er erstattet av kjølig distanse. Det kan henges på tre saker: Nasjonalforsamlingens nei til å la amerikanske tropper invadere Irak fra nord. Mottakelsen av Hamas-lederen Khaled Mashaal i februar, og begeistringen for den sterkt anti-amerikanske og antisemittiske filmen «Irak- Ulvenes dal».

USA frykter at Tyrkia er på vei mot å bli et nytt Malaysia.

Hvert år holdes et møte i Turkish-American Council i Washington. Vanligvis pleier partene å være representert på høyeste nivå. I år stilte amerikanerne med lavere embetsmenn. Et møte i American Enterpirse Institute utviklet seg til en krangel med pressen til stede.

MEMRI har tatt for seg forholdet USA/Tyrkia, som også i høyeste grad berører Europa. Tyrkia er et nøkkelland. Hvis norske medier, med Per A. Christiansen i spissen, bare hadde brukt en brøkdel av tiden de bruker på Israel og palestinerne til å skrive om Tyrkia!. Norske medier overfokuserer på Israel.

Tyrkia er et land på 70 millioner. Er i medlemskapsforhandlinger med EU og flere millioner tyrkere bor i Europa.
Rettssaken mot Orhan Pamuc og flere andre kulturarbeidere er et uttrykk for et klima, der nasjonalister og islamister er på fremmarsj.

Det er interessant å lese kommentarene i tyrkisk presse til møtet i Turkish-American Council. Statsminister Recep Tayyip Erdogan hadde sendt sine nære medarbeider Cuneyt Zapsu og AKPs nestformann, parlamentarikeren Saban Disli. De fikk bakoversveis av kritikken de møtte, ikke minist fra medlemmer av Kongressen.

Hamas-møtet gjør at Tyrkia nå står i fare for å miste støtte fra den pro-israelske lobbyen. Det kan åpne for at Senatet stemmer for en resolusjon som anerkjenner folkemordet på armenerne. Et smertelig nederlag for Tyrkia.

Det er noe med måten debatten føres på, som er interessant. Amerikanerne har en egen evne til å se paralleller der en part føler seg enestående i sin krenkhet. Fra møtet i American Enterprise Institute (AEI):

On April 8, 2006, Yasemin Congar of Milliyet quoted the tense interactions at the AEI meeting between officials from the White House, Vice President Cheney’s office and figures close to the Pentagon, and AKP’s Disli and Zapsu, as follows:
«Zapsu: We got your message on the Hamas issue loud and clear… Here, we are arguing over the method rather than the essence. I certainly would meet with [Hamas] if there was a one in 1,000 chance that [Hamas] might change; I would meet with them again. It would be naïve to say that there are no talks at all with groups that have killed people.
«AEI official: So, should we meet with the PKK, because there might be a one in a 1,000 chance that they might change too?
«Zapsu: Aren’t you […] meeting [with the PKK]?
«Pentagon official: No, the U.S. government does not meet with the PKK.
«Disli: We came to have a friendly dialogue. But if you ask us [questions] using [the same] language as […] PKK representatives, we cannot.

Disli: «The PKK is a Terrorist Organization […] This Kind of Comparison [to Hamas] Is Completely Ugly»

Ulvenes dal

At en filmen kan få politiske følger, kan virke som en overreakjson, men «Ulvenes dal – Irak» er ingen vanlig film. Det er den dyreste i Tyrkia noensinne. På premieren satt statsministerfruen Emine og parlamentets president ved siden av hovedrolleinnehaveren. Etter filmen roste Emine filmen og parlamentspresidenten sa den var meget realistisk. Også statsministeren har gått god for den.

Filmen fremstiller amerikanske soldater i Irak som hensynsløse drapsmaskiner som slakter ned sivile irakere for fote. Bakgrunnen er at amerikanerne tok 11 tyrkiske spesialsoldater på hemmelig oppdrag til fange sommeren 2003. Det opplevdes som en offentlig ydmykelse i Tyrkia. I filmen tar tyrkiske spesisalstyrker hevn. En jødisk-amerikansk lege i Irak driver handel med organer som han selger til rike jøder verden over. Filmen ble en braksuksess i Tyrkia og selger også godt til tyrkere og andre i utlandet.

Også her kom amerikanerne med motforestillinger som falt tyrkerne tungt for brystet:

«During the talks in Washington by Zapsu and Disli, there was criticism also against [the Turkish PM’s wife] Emine Erdogan’s praise for Valley of the Wolves – Iraq. Zapsu said that some Washington circles had asked them how they would react if First Lady Laura Bush had [seen and] praised the [anti-Turkish film] Midnight Express. Zapsu said: ‘Such a comparison would be wrong.'»
(It is noteworthy that in a recent interview with Robert Pollock of The Wall Street Journal, PM Erdogan refrained from condemning, or even criticizing, this «religiously and racially divisive» film that depicts Americans «murdering and dismembering Iraqis, to steal their organs for Jewish markets.» Instead, Erdogan justified the making of this film, and its popularity, by saying that it was «based on media reports» and «TV images.»(5))

Jødisk lobby

I et internnotat legger et av de tyrkiske sendebudene skylden på den jødiske lobby i Washington. Det er den som har bakvasket Tyrkia.

Emissary Disli: U.S.-Turkey Tensions are «Provocation by Jewish Lobby»

On April 8, 2006, the centrist, secular daily Aksam reported: «[…] A Turkish Foreign Ministry official evaluated the tensions in Washington as the manifestation of the great anger felt by the White House towards the AKP. He said: ‘It is clear that they [the Americans] are reacting to the [AKP] government.’ On the other hand, [the AKP’s] Disli said that the incident was a provocation by the Jewish lobby. […] Disli told Aksam: ‘There is an attempt to create an atmosphere that relations with the U.S. are severed, that they are finished. The Jewish lobby is behind all this.'»

I en fersk meningsmåling ble tyrkerne spurt om hvem de oppfattet som den største trussel mot Tyrkia. Svaret bekrefter en sterk anti-amerikansk stemning, som glir over i motvilje mot en kurdisk stat i Nord-Irak. Her befinner Tyrkia og USA seg på motsatt side.

«One of the questions asked was: ‘Which of the following [countries] poses the greatest threat to our nation’s security?’ Pay attention to the fact that the question is not about ‘love-hate’ or ‘appreciation-criticism.’ […] The [Turkish] citizens were asked about the very sensitive issue of ‘perception of threat.’ […] The resulting picture of the ‘perception of threat’ by the Turkish public is as follows:
«U.S.: 35%; a probable independent Kurdish State in Northern Iraq: 25.8%; Greece: 9.5%; EU: 5.5%; Israel: 4%; Iraq: 3.5%; Iran: 1.5%; Russia: 0.3%; Other: 1.1%; None of the above: 1.9%; Don’t know: 8.2%.
«It must be noted that the Turkish people’s perception of ‘an independent Kurdistan’ is also [closely] related to the perception of the U.S.’s role as the party responsible for this and provoking this. Therefore, you can conclude that 60.8% of the respondents perceive the U.S. as a ‘threat.’ […]

Tyrkiske representanter forsøker seg på utpressing: De sier det er bare AKP-regjeringen som kan temme opinionen, og at regjeringen står sterkt i folket.

Turkish Media: Washington No Longer Trusts AKP Government

Da filmen «Irak-ulvenes dal» hadde premiere, stilte statsministerkona Emina opp, sammen med presidenten i nasjonalforsamlingen. Emina var fylt av tårer

Tre saker veier tungt: Den ene omtales bare som «1. mars 2003! – dagen da nasjonalforsamlingen sa nei til å la amerikanske tropper invadere Irak nordfra. Den andre var mottakelsen av en Hamas-delegasjon i februar.