Kommentar

Det har gått opp for amerikanerne at den raskt voksende andel muslimer i Europa kan være en sikkerhetsrisiko, ikke bare for Europa, men også for USA.

Amerikanerne er bekymret over manglende integrasjon og den demografiske utviklingen: 22 prosent av 15-åringene i Tyskland er innvandrere. Lignende tall finner man i andre land. Det betyr at innen 20-30 år vil Europa se dramatiske endringer i befolkningssammensetningen.

Hvilke store sceneskift! Etter Berlin-murens fall tok europeerne ut fredsdividenden, og skar ned på forsvarsbudsjettene. De ytre trusler var ikke-eksisternede. Man så for seg «End of History»-tilstander, vekst, dialog, samarbeid, utvidelser. Det var ikke måte på.

De senere år har skyene samlet seg. Europa var åsted for to verdenskriger, og det mest ladede område under store deler av Den kalde krigen. Nå er det igjen arena for konflikt, men denne gang innenfor landegrensene. Den potensielle trusselen kommer fra borgere eller de som vil bli borgere.

Den mest umiddelbare trusselen for USA er visum-friheten for europeerne. Den gjør det mulig for terrorister å komme seg uoppdaget inn i USA. Hvis det skulle komme en aksjon i USA som hadde sin opprinnelse på europeisk jord, vil det være en stor belastning på forholdet. Da ville USA måtte innføre restriksjoner.

USA er avhengig av at europeiske land fører en fornuftig politikk, med den rette balanse av kontroll, overvåking og insentiver for å komme i arbeid og ta utdannelse.

USA har forstått at det kan bidra med soft power.

Senior Bush administration officials, following terrorist attacks in Madrid and London and galvanized by Muslim mass protests over Danish cartoons depicting the prophet Mohammed, have concluded that Europe’s alienated Muslim minorities not only endanger Europe’s social cohesion but pose an increasing American security threat. Short term, these officials worry that a potential terrorist bearing a European passport may travel visa-free to the U.S. and slip through post-2001 controls. Longer term, they fear that growing, radicalized communities within allied European states could form ever-larger support groups, recruiting grounds and launching pads for extremism.

The administration’s evolving thinking came into sharper focus last week during a Senate Foreign Relations Committee hearing at which Assistant Secretary of State for European Affairs Daniel Fried said: «While Islamist extremism is a global phenomenon, we find the nature of the problem in Western Europe to be distinct — both in its character and its potential to threaten the United States.»

What makes the challenge so complex, Mr. Fried said in a subsequent interview, is that the U.S. can’t address it through arrests, military campaigns or even greater democracy, but needs to launch a generational «battle of ideas» that would be no less critical in importance than that against communism after World War II. It ultimately will have to rely on European allies who mostly have failed to integrate Muslim minorities.

Det har allerede vært holdt møter mellom europeiske og amerikanske muslimer, og det er opprettet vennskapsbyer.

En front hvor amerikanerne kan «make a difference» er på det økonomiske: USA kan legge press på europeerne for å åpne opp økonomien og mulighetene til å ansette folk på korttidskontrakter f.eks., slik det var forslag om i Frankrike. USA har erfaring med et mer dynamisk arbeidsmarked, og europeerne kan bli nødt til å velge mellom økonomisk og sosial trygghet.

Art. fra Wall street Journal:
U.S. Sees Europe as New Front
Against Islamist Extremism