Kommentar

Holocaust-benektelsen til Irans president, Hamas-lederen og lederen for Det muslimske brorskap i Egypt er nedslående. Det vitner om at disse bevegelsene ikke har tenkt å skape noe for sine folk, men appellerer til de laveste instinkter.

Ahmadinejad har brakt revisjonismespørsmålet inn i sentrum av debatten, skriver spaltisten Hazem Saghiya i avisen Al-Hayat, som utkommer i London.

«Mahdi ‘Akef has joined Khaled Mash’al, who, in his turn, had joined [Iranian President] Mahmoud Ahmadinejad, in denying the existence of the Nazi holocaust that targeted the European Jews. The issue is no longer tackled or discussed, except in intellectually and educationally retarded milieus. When the denial is being uttered by Arabs and Muslims, this adds another dimension, which is the inability to achieve any progress in reality, then proceed to contest history with myth.

«Most importantly, the ‘culture’ of denying the Holocaust – which is, among other things, the outcome of lack of education – has grown to occupy a dominant position in public Arab and Islamic life. Although the issue was about to come to an end and be confined to narrow margins that gather utter fanaticism with utter retardation, the heavy, poisoned Iranian rain blew on us and was welcomed, quite avidly, by the eager Arab deserts.

«The issue is now no longer restricted to narrow margins. The reason is that [Ahmadi]nejad, regretfully and painfully, is the President of the Republic elected by millions of Iranians. As for Mash’al, he is one of the symbols of the organization that bit at Palestinian municipalities, and may now bite at its Parliament too, in case legislative elections take place, confusing the world over the way to avoid such a stalemate. As for ‘Akef, he is the rising star in Egypt, as his Muslim brethren have secured more than a quarter of the Parliament’s seats. They could even have achieved more in better electoral circumstances.

«Ushered by some writings of the former Syrian Defense Minister Mustapha Tlas, or some letters and instructions of Osama bin Laden and Ayman Al-Zawahiri, the library of Hamas, Islamic Jihad, and Hizbullah abounds with long excerpts drawn from Protocols of the Elders of Zion, The Jewish Peril, and other yellow pages intermingled with mythical visions about martyrdom and graves.

Når ledere for organisasjoner som Hamas og Hizbollah eller Brorskapet gjør slike tanker til sentrale i sitt budskap, får det konsekvenser. Hamas står foran et valg hvor organisasjonen kan få stor innflytelse. Hva sier det om bevegelsen at dens leder støtter revisjonistiske synspunkter?

Det finnes forskjeller mellom Al Qaida og Hamas, Iran og Brorskapet. Men man kan si: Antisemittismen forener.

Hvis disse organisasjonene/bevegelsene/Iran, velger å satse på antisemittismen, vil det få enorme konsekvenser. Det vil propellere dem ut i en ekstremisme som lett får en egendynamikk. Al Qaida ønsker en total konfrontasjon, uten hensyn til innsats.

Det antisemittiske kortet kan også få vidtrekkende følger for islam. Vi snakker virkelig om islams skyggeside. Kristendommen har hatt sin, og nazismen er ikke noe man så lett kommer over. De ortodokse islamistiske kreftene i islam er inne på veier som tåler sammenligning med nazismen, og følgene kan bli like forferdelige. At antisemittismen står frem ved høylys dag er et tegn som bekrefter dette.

Columnist for London Arabic Daily on Arab & Iranian Leaders Who Deny the Holocaust: