Kommentar

Christian Borch kunne med gravalvor fortelle seerne om sikkerhetssonen Israel vil opprette i nordenden av Gaza. Men ikke ett ord om kidnappingen av en britisk menneskerettsarbeider og hennes foreldre.

En fløy av Fatah ville vise sin misnøye, og hva er da mer naturlig enn å kidnappe utlendinger?

Politisk uenighet løses med våpen, det er arven som palestinerne ikke ser ut til å kunne kvitte seg med.

Norske aviser skriver utelukkende om at Israel kan tenkes å ville blokkere valget i Øst-Jerusalem 25. januar. (Jeg har lest det motsatte andre steder.)

Men volden blant palestinere forties. Den er for vanskelig å forholde seg til. Er det å være palestinernes venn?

Hvis Hamas skulle vinne valget, vil den utenlandske bistanden tørke inn.

Kate Burton, 25, who worked for Al-Mezan Centre for Human Rights in Gaza City, was bundled into a white Mercedes car with her mother and father this afternoon only a few hundred yards from the Rafah border with Egypt.

The kidnappers are believed to belong to a group known as the Black Panthers, an armed offshoot of the Fatah political movement, said a spokesman at the British consulate in East Jerusalem.

Den lokale videregående skolen har samlet inn 172.000 kroner til en palestinsk skole Kirkens Nødhjelp driver utenfor Jerusalem. En utsending fra KN beklager virkningene av «Muren», dvs. gjerdet, og den virkning det har på palestinerne. Tonen er huffameg, så forferdelig. Det er disse slemme israelerne.

De klager veldig over check points og timelange køer. USA har gitt Israel 50 millioner dollar til å bygge supereffektive passeringspunkter i gjerdet, hvor palestinerne vil bli loset gjennom på 15 minutter hvis de har biometriske pass. Men nå protesterer palestinerne mot disse nye tiltakene. De frykter at systemet vil bli så effektivt at man venner seg til det.

Jeg leser at den lokale videregående har studert «konflikten». Det underliggende budskap synes å være: Kunne de bare blitt som oss.

Three Britons kidnapped as Gaza descends into chaos