Kommentar

Journalist Hala Jaber, Sunday Times-korrespondent i Bagdad, har vært i Fallujah, og i en lang artikkel forteller hun om hva som skjedde med byen etter at operasjon Phantom Fury begynte i november i fjor. Kampene for å drive ut opprørerne var voldsomme. Det vet vi. Noen forsøker å gi Fallujah-operasjonen «a bad name». Hva skjedde, og hvordan ser byen ut?

Det er en nedslående historie Jaber forteller. Hun hevder hun var den siste journalisten som forlot byen før offensiven startet. Nå smugles hun inn forkledt som lokal kvinne.

Hun har ikke ett positivt ord å si hverken om amerikanerne eller den irakiske nasjonalgarden.

Først ble byen erobret med overmakt. Store deler av byen er ødelagt. Forholdene er harde. Erstatningene for ødelagte hus har uteblitt, eller er latterlig lave. Noen blir frastjålet pengene av irakiske soldater når de endelig kommer. Stadig er det raid for å finne opprørere. Hatet vokser, skriver Jaber, som er med på et møte mellom opprørskommandanter fra ulike grupper. De varsler en ny strategi: Det blir slutt på å drepe uskyldige sivile. Nå skal de bare gå etter amerikanere. En av kommandantene sier de vil vente og se om den nye regjeringen gjør noe for Fallujah. Pengene er bevilget, men de har sett lite til dem. Holder han døren åpen?

Shortly before the launch of Phantom Fury, Colonel Gary Brandl of the US Marines told reporters: «The enemy has a face. It is Satan’s. He is in Falluja and we are going to destroy him.»

By sheer force of arms, the Americans occupied Falluja and put a temporary stop to resistance in the city. As the rest of the world soon discovered, the insurgency continued elsewhere.

Yet what I found in Falluja last week was even more dispiriting. It is not only that promises to reconstruct the city and restore normality have manifestly been broken. The bitter truth is that the actions of US and Iraqi forces have reignited the insurgency. Anger, hate and mistrust of America are deeper than ever.

Mistakes by American soldiers and Iraqi National Guards — drawn 2_kommentarly from the country’s Shi’ite majority — have alienated residents and encouraged support for insurgents.

Jeg aner ikke om tallene som nevnes er realistiske. Men de stadig negative nyhetene, som innrømmelsen av at amerikanerne hadde brukt hvitt fosfor, spiser opp tilliten og skyver folk vekk. BBCs Newsnight hadde igår en symbolsk rettssak, der en jury på 12 fikk høre en aktor som anklaget koalisjonen for tortur og en forsvarer, som hevdet at systemet fungerer.

Juryen skulle avsi dom, og den ble overvekt av negative. Nesten alle med mørk hudfarge var mot USA. Man kan like det eller ikke, men det er en tydelig tendens, og noe man må ta alvorlig.

Historiene fra Fallujah gjør ikke fordømmelsen mindre.

City officials warned that hardships and detentions were intensifying hostility to the Americans. The Falluja-based Study Centre for Human Rights and Democracy has claimed that 4,000 to 6,000 people were killed during Phantom Fury, most of them civilians.

Dr Hafid al-Dulaimi, head of the city’s compensation commission, reported that 36,000 homes and 8,400 shops were destroyed in the US onslaught.

Sixty nurseries and schools and 65 mosques and other religious establishments were wrecked. Falluja’s mayor, Dhari abdel Hadi al-Irssan, claims that only 20% of the compensation promised has reached the city.

By early evening the streets of Falluja begin to empty. Only 170,000 people — half the original population — have returned. They live in difficult conditions with 4,200 American Marines and 5,000 Iraqi troops enforcing a curfew from 11pm to 6am.

The insurgents are returning to exploit the popular rage. At a clandestine meeting with insurgent leaders representing the 2_kommentar factions fighting in Iraq, I learnt that a new form of resistance is taking shape.

The meeting was attended by 11 commanders who sat on thin mattresses scattered around the floor of a house. Some leant semi-automatic rifles against the wall in one corner; others kept their pistols beside them.

«The new resistance that has been forming in Falluja is one that will be characterised by revenge and settling scores,» the commander of one fundamentalist faction explained.

Noen vil si dette høres overdrevet negativt ut. Det er vanskelig å finne ut sannheten i Irak. Journalister slipper ikke til. Når en journalist i en anerkjent avis tar en slik risiko som å dra inn i Fallujah, er det vanskelig ikke å ta historien på alvor.

Terror reborn in Falluja ruins