Kommentar

Det norske Arbeiderpartiet har et makt-gen, og også et kontroll-gen, som det visste å bruke under den kalde krigen. At en AP-justisminister går inn for et utvidet DNA-register må betegnes som oppsiktsvekkende.

Hvis forslagene fra det regjeringsoppnevnte utvalget under professor Asbjørn Strandbakken blir virkelighet, er det en revolusjon i forholdet mellom myndigheter og borgere.

Idag er det bare straffedømte grove forbrytelser som fører til at man havner i et DNA-kartotek. Utvalget foreslår at selv småkriminelle skal DNA-registreres, også fartssyndere og promillekjørere, kan Aftenposten fortelle.

Utvalgets leder Asbjørn Strandbakken mener dessuten at det bare er et kostnadsspørsmål før myndighetene går enda lenger og utvikler et DNA-register hvor alle nordmenn blir registrert.

Justisminister Knut Storberget har stilt seg positivt til utvidelsen. Det er et kriminal- og borgerrettslig linjeskift.

Mens de toneangivende i norsk offentlighet er opptatt av å ta avstand til «amerikanske tilstander», er man selv i ferd med å slå inn på samme linje.

Det skal bli spennende å se hva det ellers så restriktive Datatilsynet sier om forslagene.

DNA er et mektig våpen, som kan utnyttes på et utall måter. Hvis man først begynner å registrere i det omfang som her antydes, vil systemet få en egentyngde. Anvendeligheten vil bli utvidet, og det vil være hensiktsmessig om enda flere sto i registeret.

Man vil kunne anføre at et register som kun registrerer straffedømte kan bli et mektig instrument til å kontrollere samfunnets asosiale elementer, med og uten dress. Hvorfor ikke heller ta DNA-prøve av alle nyfødte slik man i mange år har gjort i Sverige, og bruke resultatene til medisinsk forskning og behandling? Vil man kunne argumentere.

Aps linjeskift er vel verdt å notere. Storberget er ellers en kriminalpolitisk liberaler, som ønsker mer bruk av samfunnstjeneste. Men her ser han åpenbart bare fordeler:

Justisminister Knut Storberget (a) applauderer utvalgets arbeid, som har materialisert seg i en norsk offentlig utredning (NOU) kalt «Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien».

Man har tidligere debattert adgang til romavlytting som en stor sak. Det er en bagatell i forhold til det DNA-registeret som her foreslås.

Aetat, sosial- og trygdeetaten skal slås sammen. Det samme vil registrene. Det havner en enorm makt på myndighetenes hender. Begrunnelsen for DNA-registeret er ikke vanskelig å forstå, men spørsmålet er om lovgiverne ser rekkevidden av sine handlinger og lager gode nok kontrollmekanismer.

Ap har en fortid som overvåker som ikke er betryggende i så måte.

Ja til DNA-register
Alle straffedømte nordmenn, inkludert straffedømte fartssyndere og promillekjørere, bør bli registrert i politiets DNA-register, foreslår et regjeringsoppnevnt utvalg.