Kommentar

Betydningen av en iransk atombombe kan knapt overvurderes. Det blir ikke den første islamske bomben. Pakistan har allerede atomvåpen. Men det blir den første islamske i den forstand at den kontrolleres av mullaher, som sier at de ikke ville nøle med å utslette Israel.

Makten i Pakistan ligger hos hæren. Iran er et teokrati. Gjennom Teherans gater har det rullet langtrekkende raketter med påskrift om at de kan brenne Israel. Det samme regimet har tillatt verving av selvmordsbombere helt nylig.

Til tross for den store avstanden mellom shiaer og sunnier; en iransk bombe vil bli oppfattet som en seier for den radikale islam, den islam som konfronterer Vesten. Når nesten alle muslimer i varierende grad sier at Vesten fører krig mot muslimer, vil nyheten om en iransk bombe bli møtt med sympati. Fordi regimet snakker et språk som gjenreiser respekt og ære: de vil si at dette er svaret på århundrelang undertrykkelse. Hvorfor er det bare Vesten som skal sitte med masseødeleggelsesvåpen? Argumentene vil gå rett hjem, også hos mange i Vesten. De vil si; ja,ja, kanskje det er noe i det. Når skaden først er skjedd, får vi leve med det, og håpe det kommer noe godt ut av det.

Akkurat som alle hendelser i verden i dag påvirker hverandre, vil en iransk bombe påvirke oppfatningen til muslimer i Europa. Akkurat som det vil påvirke muslimenes holdning til europeerne, hvis Zarqawi skulle vinne frem i Irak.

Det finnes ingen lettvinte løsninger lenger. Alt er knyttet sammen, og må tenkes til siste slutt. Eller trodde Europa at de kunne slippe inn hundretusener muslimer, uten å få Midtøstens problemer i fanget?