Kommentar

Leder av VGs kommentaravdeling Anders Giæver tar idag for seg historien om journalistlærlingen i Guardian som unnlot å informere om at han var medlem av Hizb ut-Tahrir. Da det ble kjent hvor ekstreme meninger han hadde, fikk han valget mellom å slutte i Hizb ut-Tahrir eller Guardian. Han valgte det siste.

Det er ingen tvil om at Giæver har fått med seg hva slags holdninger og meninger Dilpazier Aslam (27) har. Tittel og ingress blir derfor uforståelig:

På vakt mot Guardian

Er ytrings- og pressefriheten i England i fare når selv venstreliberale The Guardian sparker muslimske kommentatorer?

Er det the Guardian vi skal være på vakt mot? Handler dette om ytringsfrihet? Eller at Guardian «sparker muslimske kommentatorer?»

Giævers ingress kan med velvilje tolkes som lokkemat. Men jeg tror den heller røper et manglende politisk gangsyn og en tilpasning til den venstreorienterte konsensus i norske medier, som ser oppsigelsen av en militant muslim som et spørsmål om ytringsfrihet. Selv når han unnlater å opplyse arbeidsgiver om at han er medlem av en organisasjon som er talsmann for jihad, og trolig har rekruttert jihadister til Irak og muligens Storbritannia.

Det er mulig at Giæver mener at ytringsfriheten også omfatter retten til å gå inn for å sprenge folk i lufta på T-banen. Aslam går veldig langt i den retning. Han sier at dette er prisen for Fallujah, og den er fortjent! Jeg lurer på om norske medier ville vært like tolerante hvis det var i Oslo bombene smalt.

I flere europeiske land forberedes det nå lover som forbyr den slags agitasjon. Ikke-britiske borgere som propaganderer for slike meninger, vil bli utvist. Når bombene smeller vises prisen for den absolutte toleransen. Den er nå slutt.

Giæver siterer Aslams ord om at annen-og tredjegenerasjons innvandrere ikke har de samme hemninger som deres fedre. De eldre er bare opptatt av ikke å «rock the boat».
Det kan virke som Giæver synes dette er en kommentar som hører hjemme i Guardian.

Men han kan visst ikke lese hva Aslams syn egentlig går ut på: Nå får britene som fortjent!

Shocked would also be to suggest that the bombings happened through no responsibility of our own. OK, the streets of London were filled with anti-war marchers, so why punish the average Londoner? But the argument that this was an essentially US-led war does not pass muster. In the Muslim world, the pond that divides Britain and America is a shallow one. And the same cry – why punish us? – is often heard from Iraqi mothers as the «collateral damage» increases daily.

Et annet viktig punkt er hvordan Guardian har forandret seg. Det er blitt stadig flere av blame it on Blair/Bush-artiklene, selv etter at bombene sprang i London.

Guardian har alltid vært romslig, men nå er det vanskelig å se forskjell på anti-Blair og anti-vestlige artikler. Det virket nok som symbolsk for mange at David Aaronovitch sluttet for å begynne i The Times. Aaronovitch har det romslige liberale synet som er i stand til se saken fra flere sider. Inn kom i stedet stemmer som Dilpazier Aslam. Han er ikke alene om å forfekte så ekstreme syn.

Storyen er således ikke at en «muslimsk kommentator er sparket fra the Guardian». Den er hvordan en liberal avis er blitt overtatt og dominert av krefter som tillater at en som forfekter Hizb ut-Tahrirs syn får spalte- og lærlingsplass.

Jeg har inntrykk av at Anders Giæver er mer fascinert av blogg som mediefenomen. Dette at et nettverk av bloggere kan tvinge etablerte aviser til retrett. Det er interessant nok, men det er innholdet det dreier seg om.

Les også

-
-
-
-
-
-