Nytt

Terroristene har en formidabel motstander i Tony Blair. Han lar seg ikke vippe av pinnen. Talen i dag var så kraftig at selv Ingolf Håkon Teigene lot seg imponere, motvillig riktignok. Blair er urokkelig: koblingen mellom Irak-intervensjon og London-bombene er til stede, men ikke i det moralske kausalforhold terroristene sier. Det vil alltid være en grunn. Men folk har hverken tid eller ork til å tenke etter. Det er lettvint å lage en enkel kobling. Journalister gjentar at Spania ikke har opplevd angrep etter at de trakk seg ut av Irak, men det er feil: det ble funnet bomber på toglinjen til Sevilla, og planer om å bombe Spanias høyesterett ble forpurret.

Meningsmålingen i Daily Telegraph, som document.no har omtalt tidligere, var uhyggelig lesning. Det holder ikke med bare overvåkning og polisiære metoder. Jihadistene har en social base, som Robert S. Leiken skriver. Den er så stor at man må finne ut hvordan denne basen kan omvendes til demokratiet. Noe annet vil være katastrofalt.

Sharon kommer til Paris: det er Gaza-planen og Libanon som har ført til tilnærming.
Mohammed Bouyeri fikk livsvarig idag. Det er ikke så mye mer å si. Han ville gjort det samme om igjen og angrer ingenting. Han er den første som er dømt etter nye terrorlover. Blair vil be om nye, og Frankrike også. Utviklingen løper fra det norske systemet. Parametrene her henger ikke med. Å høre folk som Bernt Hagtvet, som burde vite hva nazisme og totalitarisme er, snakke om at terroren kan få demokratiene til å begå selvmord, er nesten patetisk. Eksemplet han nevnte flere ganger var myndighetenes rett til å sjekke hva folk låner på biblioteket. Men den delen av Patriot Act ble avvist av Kongressen i våres, såvidt jeg husker. Hvilket univers lever de i?