Kommentar

Opposisjonslederen Ayman Nour ble sluppet løs mot kausjon, etter amerikansk press. President Bush har imidlertid gått på gummisåler rundt Mubaraks regime, som hviler på unntakslover og en rekke hindringer for normal politisk aktivitet.

Bush må utøve langt sterkere press hvis det skal komme forandringer i Egypt, heter det i lederen i Washington Post.

Problemet er som ellers i araberverdenen: mangelen på indre reformer. Systemet har vært dypfrosset så lenge at det er nesten umulig å tine. De på toppen er livredde for å slippe løs. Det sier noe Mubarak at han etter å ha styrt i 24 år, stiller til valg for seks nye! Det stiller også hans uttalelser før Irak-krigen i et spesielt lys: Mubarak var ivrig etter å forsikre at demokrati ikke kan innføres med våpen, eller utenfra.

The opposition coalition, which includes Mr. Nour’s Tomorrow Party as well as nationalist and Islamist groups, offers a moderate list of demands, including the lifting of emergency laws that prevent free assembly, liberalization of restrictions on the formation of political parties and newspapers, and the release of the thousands of political prisoners Mr. Mubarak still holds.

Only candidates from the handful of officially approved political parties will be eligible to take part; others will need the signatures of 762 public officials, most of them members of Mr. Mubarak’s own party. There is no provision for international or independent judicial monitoring of the vote, even though past Egyptian elections have been discredited by reports of fraud. Mr. Nour himself might not, in the end, get on the ballot: The bogus criminal case against him still proceeds, and one of the president’s longtime associates, Osama Baz, told The Post’s Daniel Williams that Mr. Nour would be indicted.

Ved siden av Israel er Egypt den største mottakeren av amerikansk bistand. Egypt har i løpet av Mubaraks styre mottatt 50 milliarder dollar fra USA. Nå er det payback-time.

‘Kifaya’ in Egypt (washingtonpost.com)