Kommentar

Giuliana Sgrena går så langt som å anklage amerikanerne for å ha forsøkt å drepe henne med vilje. Grunn: USA misliker Italias villighet til å betale løsepenger for gisler. I Sgrenas tilfelle snakkes det om beløp på 10 millioner dollar.

Til Sky Italia TV sa Sgrena fra sykesengen at amerikanerne bevisst kan ha forsøkt å drepe henn. Til Reuters var noe mer forsiktig. -Det å bli beskutt med en skur av kuler kan kalles et bakhold. Om det var med overlegg eller skyldtes manglende informasjon, vet jeg ikke, men selv om det skyldtes mangel på informasjon så er det utilgivelig, sa hun.

Beskyldningene føyer seg inn i et mønster: episoder der amerikanske soldater har rettet dødelige skudd mot journalister, også vestlige. Mest oppsikt vakte beskytningen av et hotell i Bagdad hvor journalister bodde under selve krigen. Here ble to journalister drept i siste fase av erobringen av Bagdad. Amerikanerne hevdet de ble beskutt, noe journalister på stedet bestred. Det har også vært andre tilfeller der journalister har gitt beskjed om hvor de befant seg og når, og likevel ble beskutt.

Derfra til å anklage US Army for bevisst å skyte på journalister er et drøyt stykke, men det var det CNNs nyhetssjef Eason Jordan sa under Davos-konferansen i vinter. Eller noe tilsvarende.

Sgrenas story vil føye seg inn i rekken av eksempler, og noen vil trekke de mest radikale konklusjoner.

Det skader USA at man tydeligvis satte i gang en dekkoperasjon for å vinne tid: selv den italienske regjering sier at amerikanernes versjon ikke stemmer. Bilen med Sgrena kjørte ikke fort og den ignorerte ikke varselskudd. Sjåføren sier til Corriere della Serra at de kjørte i rundt 40-50 kilometer/t.

Sgrenas avis Il Manifesto beskriver hvordan det var å være til stede i et offentlig palass sammen med Berlusconi og en rekke myndighetspersoner, da først nyheten om hennes frigivelse kom, og så 20 minutter senere, beskjeden om at hun var skutt.

When that second phone call arrived in a palace with high ceilings and wide spaces – so different from our daily working place -, we were there. And we will never be able to forget the pain of the colleagues of Nicola Calipari, how Gianni Letta was upset, even how the Prime Minister – whom we saw there and then for the first time – could not believe the news. We will never be able to forget the hectic calls, the chaos, the feeling of being lost by a place of power dealing with a power absolute and uncontrollable, the power of was, of who makes it and directs it.

Life and Death

Gabriele Polo

«Ulykken» minner italienerne om en annen gang for noen år tilbake, da et amerikansk militærfly drepte et tosifret antall italienere. Man var et sted man ikke skulle være, og brøt regler for flyvningen. Også her kom det frem at amerikanerne forsøkte å dekke over fakta.

Les også

-
-
-
-