Det er en vak­ker his­to­rie: fra Bag­dad for­tel­les det fra et blan­det shia-sunni-område i nord­vest at mid­del­ald­rende kvin­ner var de første til å mar­sjere til valg­lo­ka­lene. Da de andre inn­byg­gerne så kvin­ne­nes mot, våget de seg ut også.

BBC viste bil­der av kvin­ner som ul-ul-ulerte, og vif­tet med V-teg­net. En gam­mel dame sa det var en måte å hevne seg på Sad­dam som hadde tatt fra henne seks søn­ner. Noe skjer.

Først skjedde det i Geor­gia, så skjedde det i Afgha­ni­stan, så skjedde det i Ukraina, så skjedde det i Pale­stina, og nå Irak.

Hos de etab­lerte mediene har det ikke vært entu­si­asme. Det har variert mel­lom uin­spi­rert dek­ning, sake­lig og kje­de­lig beskri­vel­ser, eller til ren svart­ma­ling. Bare glimt­vis har vi fått opp­lys­nin­ger som har latt oss ane det stor­slagne ved det som har skjedd.

ANNONSE

Dagens etab­lerte medier viser at man utmer­ket godt kan være til­syne­la­tende infor­ma­tiv, men like­vel dør­gende sta­tisk og kje­de­lig i sin ver­dens­opp­fat­ning.

Det er nok å lese lederne i norske aviser: de lar det neg­a­tive domi­nere, og noen fra­døm­mer val­get legi­ti­mi­tet. Som f.eks Dags­avi­sen:

I ethvert annet land ville et slikt valg bli stemp­let som totalt ude­mo­kra­tisk, i rea­li­te­ten verdi­løst.”

Verdi­løst? Ikke glem de ordene med det første! Hvil­ken utro­lig arro­ganse og ned­la­ten­het. Skulle ira­kerne vente til for­hol­dene er blitt som i Europa!

Mange kan komme til å angre på det de skrev. Det snakkes nå om 72 pro­sent opp­slut­ning. Det vil være en knytt­neve i ansik­tet på ter­ro­ris­tene, og forut­inn­tatte vest­lige og ara­biske medier.

Kvin­nene er garan­tert 25 pro­sent av plas­sene i den nye nasjo­nal­for­sam­lin­gen. Det tyder på at kvin­nene skjøn­ner hva som står på spill. De lar ikke sjan­sen gå fra seg.

NYTi­mes Dex­ter Filkins sier det er som ira­kerne har bestemt seg for å ta skjeb­nen i sine egne hen­der. Det er en ny atmo­sfære i lufta:

The atmos­phere in this usu­ally grim capi­tal, a city at war and an eth­nic mic­rocosm of the coun­try, had changed, with people dressed in their finest clot­hes to go to the polls in what was gene­rally a con­vi­vial mood.

If the insur­gents wan­ted to stop people from voting, they fai­led. If they wan­ted to cause chaos, they fai­led. The voters were com­pletely defi­ant, and alt­hough there was never the sense that the insur­gency was over, there was a feeling that the people of Bag­h­dad, showing a new, posi­tive atti­tude, had tur­ned a cor­ner.

In Kha­da­miya, a mixed area in nort­hwest Bag­h­dad, the turnout was also large, with some repre­sen­ta­ti­ves of poli­ti­cal par­ties say­ing the turnout could approach 80 per­cent.

Even in the so-cal­led Sunni Tri­angle people voted, too. In Baquba, 60 miles north of Bag­h­dad, all the pol­ling sta­tions that reported indi­cated a huge turnout.

In Mosul, the res­tive city to the north, large turno­uts were reported, even in the Sunni Mus­lim areas. There was dis­con­tent among Kurds, how­ever, because of a fai­lure to deli­ver election boxes. They asked for a 24-hour exten­sion of the election, but offi­ci­als said that was not pos­sible.

On Baghdad’s Clo­sed Stre­ets, a Party Atmos­phere

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629