Kommentar

Jeg er ikke sportsinteressert, men har ikke kunnet unngå å legge merke til at Israel blir forskjellsbehandlet også i idrettssammenheng. Som Hans allerede har beskrevet, ble en iransk judo-utøver hjemsendt etter at han nektet å møte en israelsk motstander. IOC iverksatte ikke straffetiltak mot den iranske olympiske komitéen, selv om det ville være naturlig å utestenge Iran fra lekene for en periode inntil OLs krav om upolitisk opptreden i god sportsånd imøtekommes i Teheran.

Da jeg på grunn av denne episoden begynte å skaffe mer informasjon om politiseringen av IOC, kom jeg over historien om den palestinske svømmeren Rad Aweisat. Athen-OLs hjemmeside beskriver hvordan Aweisats treningsopplegg ble sabotert av israelske myndigheter. Den rørende historien om hvordan han trosset politisk forfølgelse og maktet å kvalifisere seg til OL har i tillegg blitt publisert verden over i de største avisene.

Men historien er ikke sann. Årsaken til at Aweisat ikke lenger kunne trene i YMCAs basseng i Jerusalem var at hans far, som også er hans trener, ble uvenner med et par av de ansatte ved YMCA og sa opp avtalen om leie av bassenget.

There was, indeed, a sad story to emerge from the waters of Jerusalem’s swimming pools, but it was not the story that made the newspapers and other media around the world. Rather, it was the story of how ideology and sloppy reporting can totally distort reality and muddy what should be the crystal-clear waters of international sport.