Graver man i bakgrunnen til 911, kommer en til det merkelige forholdet mellom USA og Saudi-Arabia. Var USA så opptatt med å dyrke forretningsforbindelser med kongedømmet at det ikke så de mørke sidene som vokste frem? Hvordan skal i det hele tatt USA kunne bekjempe terror, hvis man fortsetter den tette forbindelsen til Riyadh?

Det er spørsmål Craig Unger stiller i sin bok, House of Bush, House of Saud. Boken får glimrende kritikk av Peter Preston i Observer. Unger svarer for seg i et intervju med nettstedet LiberalOasis.

LiberalOasis Interviews Craig Unger

Den 13. september møtte ambassadør prins Bandar president Bush på Truman-balkongen i Det hvite hus. Litt senere fløy åtte fly rundt USA og hentet saudi-arabere. Dette var på en tid da absolutt alle andre fly sto på bakken. Hverken organ-transplanter eller Clinton i Australia fikk lov å fly. Men House of Saud fikk.


And I focus specifically on what I call «The Great Escape», this massive operation in which eight airplanes stop in 12 American cities and took 140 Saudis out of the United States, when I believe we should have been interrogating them and seeing what role they would have played…

…You have a time in which no one in the United States can fly. Our skies are completely shut down.

You have Prince Bandar meeting with President Bush on the Truman Balcony in the White House on September 13. And then suddenly all these planes start flying…

…And on the passenger lists, I think the most important name I found was Prince Ahmed bin Salman who…is alleged to have ties to Al Qaeda and advance knowledge of 9/11.

Unger tror ikke på konspirasjoner. Han tror det handler om forretningskontakter. Bush-familien og dens allierte var så dypt involvert i business i Saudi, at de ikke greide si nei da en av deres nærmeste spurte om en tjeneste: å få de saudi-arabiske notabilitetene hjem.

Det falt dem ikke inn, sier Unger, at de samme menneskene de gjorde business med kunne ha andre sider, andre kontakter. Det lyder som en plausibel påpekning.

Én ting er hva prins Bandar og andre sier i utlandet, og hvilket bilde som presenteres av kongedømmet, noe helt annet er hva som foregår på hjemmebane.

USA og Saudi har hatt et interessefellesskap: For supermakten USA er oljen av strategisk betydning. Saudi har fått kjøpe våpen, og har hatt innflytelse. Det får man når man investerer 860 milliarder dollar i USA. Washington har til gjengjeld ikke brydd seg altfor mye med situasjonen i kongedømmet.

Denne kontrakten ble brutt 911. Uten Saudi-Arabia intet 911, sier Unger. 15 av 19 var saudiere. Det er ganske massivt.

Hvordan bekjempe terror når man har en tett forbindelse til regimet og landet som denne terroren springer ut fra? Det er et tricky spørsmål. Unger sier han ikke har noe klart svar. Han advarer mot å tro at et skifte på toppen vil være til det bedre for USA. Trolig vil det være noen som er radikalt mer antiamerikansk. Men det er ikke sikkert at et maktskifte vil bety at Al Qaida overtar. Det kan godt være innenriksministeren prins Nayef.

Peter Preston er full av lovord i sin anmeldelse:
A love affair that survived even 9/11

The damnable thing is that before and after the Twin Towers, Bush’s Washington did not see Riyadh for what it is, among so many other things: a source and feeder of terror, a hapless adversary of reform or progress.

He saw the smiles, the yachts, defence contracts and charity cheque books, not the snarl of a theocratic autocracy bent on preserving its privileges at any price. This was – and is – a family business to put the Corleones to shame, generosity and greed, humanity and brutality hopelessly mingled. One minister looks west, the next looks east. Forked tongues our speciality.

Preston ser trolig rett når han sier at det som er satt i bevegelse, ikke vil finne hvile før det har skjedd en forandring i Saudi-Arabia, stedet hvor det hele startet.

The die is cast. Terningen er kastet. For araberverdenen med 911, for USA med Irak. Begge hendelser er monumentale. Det er umulig å få ånden tilbake i flasken igjen. Det virker som om både europeisk og arabisk elite er enige om å benekte dette. På kort sikt: Det spennende er hva irakerne greier å få til.

House of Bush, House of Saud
by Craig Unger
Gibson Square £17.99, pp364

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂