Frankrike har et utenrikspolitisk synderegister langt som et vondt år. Her er en artikkel som tar for seg noen av de verste eksemplene.

France is the birthplace of human rights and the cradle of the Enlightenment. Thanks to giants such as Voltaire, France inspired others – for example, in the United States – to liberate themselves from oppressive, corrupt aristocratic elites.

So much for self-image: in practice, the French are running the cash registers in a Wild West whorehouse. Not only do the French, like Edith Piaf, regret nothing: their determination to keep their arms exports booming pushes them to sidestep their own laws, not to mention the international conventions they have signed. While all countries tend to pursue a foreign policy based on self-interest, the French have a network of arms salesmen and military advisers working in concert within their perceived spheres of influence to supply mass murderers.

Som vi alle vet, har Frankrike hele tiden vært sterkt kritisk til krigen i Irak og nektet å delta i den militære koalisjonsstyrken som styrtet Saddam. Under opptakten til Irak-krigen avfødte diskusjoner om eventuell fransk krigsdeltakelse en viss munterhet grunnet landets noe pinlige militære historie. Som en kunne lese på diverse warblogs: going to war without France is like going deer-hunting without an accordion.

Derfor er det med et skjevt smil en leser denne artikkelen .