Kommentar

Oslo Journalistklubb inviterte til konferanse om journalister med minoritetsbakgrunn, og fikk ja fra Norges nest største moske, i Åkebergveien i Oslo drevet av World Islamic Mission, til å holde debattmøtet i deres lokaler, «i flerkulturelle omgivelser».

I invitasjonen het det: «Alle med interesse for hvordan vi velger å framstille den verden vi lever i – er velkomne og ønsket på konferansen!» – det vil si, helt til WIM oppdaget at Shabana Rehman var en av innlederne. Etter Krekar-stuntet ønsker ikke moskeen Rehman i sine lokaler, debatt eller ikke debatt. Begrunnelsen: «Hun kan tulle med imamen, eller si ting som vil virke støtende.»

Det var først da moskeen ble kjent med at Rehman skulle delta, at frykten for upassende uttalelser ble et tema. Det går ikke frem av VGs omtale av saken om de andre deltakerne har lovt å avstå fra upassende bemerkninger, og heller ikke hva som kvalifiserer til denne betegnelsen.

Ifølge arrangøren skulle ikke møtet være for mullaer eller imamer, men for mediefolk. Moskeen skulle bare danne en passende ramme rundt møtet. Men moskeen til World Islamic Mission er ikke stedet for åpen og fri debatt. Talskvinne Amber Khan sier til VG at de må vite på forhånd «hva slags karakter en debatt skal ha».

Vi anser ikke Shabana som en brobygger, sier Khan til VG. OJ vil nå flytte debatten til et annet lokale. «Ingen kan diktere vårt innhold eller våre innledere, sier OJ-leder Karin Wetlesen.

På World Islamic Missions nettsider heter det: «Moskéen er åpent (sic) for alle, og vi ønsker alle velkommen.» Dette bør nå presiseres.

World Islamic Mission har tidligere markert seg med ønske om åpenhet. Da statsminister Bondevik besøkte moskeen i november 2001, roste han WIM for vilje til dialog.