Ropene på hevn etter likvideringen av Hamas-lederne får bred dekning, og forståelse og sympati langt inn i det norske medieetablissementet. Men norske medier viser liten evne og vilje til å gå dypere inn i materien. Som i dagens Aftenposten, der John Hultgren har møtt Rantissis sønn, som sier han er stolt av sin far, martyren. «Men jeg savner ham veldig, sier 25-åringen til Aftenposten.»

Det er nærliggende å spørre om hvorfor Hamas-lederne ikke ofrer sine egne barn, bare andres. Ekstremistene har også problemer med å forklare hvorfor hevnen ikke er kommet etter drapet på sjeik Yassin. I realiteten har det vel ikke vært noen større terroraksjoner etter at den mentalt tilbakestående 16-åringen ble stanset like før han skulle detonere sprengladningen han bar på seg. Kanskje var dette et så stort PR-messig tilbakeslag at lederne for Hamas og de andre terrororganisasjonene ble tvunget til å gå i tenkeboksen. Men for norske medier er det bare å terpe på det samme refrenget:

Venter på hevnens time