Hvorfor betrakter vi landene i Midtøsten omgitt av en kokoon, som noe ugjennomtrengelig, uforanderlig? Hvorfor er vi veldig opprørte over dødsskvadronene i Mellom-Amerika, men registrerer dem knapt når de bærer turban?

Den som så den britiske TV-dokumentaren på NRK forleden ble kanskje overrasket over å se hvor brutalt regimet farer frem. Da man skulle knekke studentene i 1999, sendte man bander av sivilt politi og basji inn i dormitories, utstyrt med slaktekniver, køller – og stengte dørene! Mishandlingen pågikk i timevis. Ingen vet hvor mange som ble drept.

Drapet på den iransk-canadiske fotografen ifjor sommer var ingen tilfeldighet. Man dreper ikke så lett i utlandet lenger, men hjemme er man på vakt.

Det er grunn til å reagere på School of Americas, militærakademiet hvor USA lærte latinamerikanske offiserer hvordan de skulle knekke intern opposisjon. Men hvorfor har menneskerettssiden og venstresiden vært så lite opptatt av undertrykkelsen i den arabiske verden? Fordi det ville vært en indirekte støtte til Israel? Til dels, vil jeg tro.

Norske aviser skriver om Ali Khamenei som Irans åndelige leder/overhode. På persisk heter det wilayat al-Faqih, the rule of a Supreme Cleric. Det er det en annen sus over. Da forstår man kanskje hvorfor det vakte slik oppsikt i Iran igår da noen og 90 parlamentarikere våget å kritisere wilayat al-Faqih for å undertrykke demokratiet. Det gjør man bare ikke. Hans ord er lov. Dette er jo det samme systemet som Führer-prinsippet og Vozhd-kulten i Stalins Sovjet. Studier av totalitære systemer vil sikkert se dem som parallelle fenomener i fremtiden.

Men disse er religiøse. De andre hadde mandat fra henholdsvis biologien eller historien. I Iran har man det fra Gud.

Bolsjevikene var kaputt etter 75 år. Nazismen etter 13. I Iran er teokratiet fullstendig kompromittert etter 25 år ved makten. Jeg leste et sted at de også har greid å kurere ungdommen for religion. De går ikke i moskeene.

Hvis amerikanerne lykkes i Irak, hvis det ikke blir noe prestestyre der, kan det være fordi Iran ettertrykkelig har diskreditert denne styreformen. Gud kan ikke styre et moderne samfunn.

Men de prøver å misjonere. Economist hadde en liten story:

While Iraq’s Kurds retreat back to their own secular enclave in the north, Iranian evangelists are promoting the virtues of a religious state. This week, an Iranian-trained Shia militia, the Badr Corps, led by another prominent member of the Governing Council, inaugurated a book fair to celebrate 25 years of Iran’s Islamic revolution and propagate Ayatollah Ruhollah Khomeini’s theory of wilayat al-Faqih, the rule of a Supreme Cleric. Funded by the Iranian government, the fair’s hallway was festooned with murals portraying Muslim massacres of Jews and others.
Merk også at Iraks ayatollaher er i ferd med å bli ledestjerner for troende iranere. Det åpner også for interessant interaksjon:

With would-be pilgrims freed from the shackles of Saddam’s secret police, some 10,000 Iranian religious tourists a day, bringing in about $2 billion a year, are now flocking into Iraq. «Financially it’s positive,» says Iraq’s planning minister, Mehdi Hafez. «But for security it has to be well organised in order to avert negative consequences.» Iraqis are heading to Iran’s religious sites too, albeit in smaller numbers. And after decades of forced silence, Iraq’s clerics are again finding an audience not only at home, but also among their millions of Iranian followers. Some 70% of Iranians consider the Iranian-born Mr Sistani their own ayatollah.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂